Ekteskap mellom fetter og kusine gir økt risiko for dødfødsel, spebarnsfødsel, medfødte misdannelser og dårligere overlevelse. Slike ekteskap er utbredt i Midtøsten, Nord-Afrika og Sør-Asia, og blant minoriteter i Norge som kommer fra disse områdene. En fersk rapport om inngifte i Norge viser at:

* Risikoen for dødfødsel er 63 prosent høyere for barn av søskenbarn-par enn for barn av foreldre som ikke er i slekt.

* Barn av søskenbarn-par har 2,4 ganger så stor sannsynlighet for å dø i sitt første leveår enn barn av ubeslektede par. Det vil si en økning i risiko på 143 prosent.

* Risikoen for medfødte misdannelser hos barn av søskenbarn-par er fordoblet.

* Barn av søskenbarn-par har i snitt 75 prosent høyere sannsynlighet for å dø tidlig, sammenliknet med barn av ubeslektede foreldre. Det vil si i hele perioden opp til voksen alder.

I Norge er ekteskap mellom søskenbarn mest utbredt blant norskpakistanere. De fleste pakistanere i Norge kommer fra Punjab hvor andelen inngifte varierer fra 38 prosent til 62 prosent, ifølge ulike undersøkelser. Inngifte er ekteskap med tremenning eller nærmere slektning.

Misdannelser og død

Inngifte er samlet sett årsak til noe under 10 ekstra tilfeller av dødfødsel og spebarnsdød hvert år i Norge, ifølge rapporten. Det lave antallet skyldes både at inngifte er lite utbredt i befolkningen, og at dødfødsel og spedbarnsdød er sjeldent forekommende, heter det. Videre er ekteskap mellom fetter og kusine grunn til rundt 20 ekstra tilfeller av medfødte misdannelser i året. Misdannelser kan være alt fra misdannelser i sentralnervesystemet – det vil si hjerne og ryggmarg – til multiple misdannelser.

Debatten raste om slike ekteskap i 1998 etter Camilla Stoltenbergs doktorgrad om søskenbarnekteskap blant pakistanere. Da mente Stoltenberg at et forbud mot slike ekteskap ikke var et effektivt middel. Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem har markert seg som en sterk tilhenger av forbud.

Genarv

Mekanismen bak det som på legespråk heter recessivt genetisk betingede dødsfall eller sykdommer er som følger: Slike sykdommer kommer av en mengde ulike gener. Derfor finnes det hundrevis av slike sykdommer. Vi er alle født med to kopier av hvert gen. Hvis du arver én variant av det sykdomsfremkallende genet, vil du ikke utvikle sykdommen. Arver du et slikt gen fra begge foreldrene, vil du få sykdommen.

Undersøkelsen er utført av Folkehelsa ved forskerne Camilla Stoltenberg, Pål Surén og Andrej Grjibovski på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Myndighetene ønsket å vite mer om omfanget og de medisinske konsekvenser av inngifte. Medisinsk fødselsregister er viktigste kilde, fordi det registrerer slektsforhold mellom alle barn født her i landet.