Opptrappingen i kampene mellom regjeringsstyrkene og De tamilske frigjøringstigrene (LTTE) på Sri Lanka de siste ukene har sendt nye titusener på flukt, og hjelpeorganisasjoner karakteriserer nå situasjonen for de sivile som «en humanitær katastrofe».

Ifølge FN-anslag er det rundt 155.000 internflyktninger i Batticaloa-området øst i landet, der titusener har kommet bare i løpet av den siste uka.

Verdens matvareprogram (WFP), som sørger for nødhjelp til 60.000 mennesker i Batticaloa og 300.000 i andre områder på Sri Lanka, har varslet at de er i ferd med å gå tom for matforsyninger. Regionsjef for WFP i Asia, Tony Banbury, advarer at med mindre det kommer mer støtte innen kort tid, vil matlagrene være tomme innen utgangen av april.

– Katastrofe

Regjeringensstyrkene har satt i gang en massiv offensiv i Batticaloa, der målet er å drive ut LTTE fra sine posisjoner og sikre kontroll over det tamilskdominerte området. Sivilbefolkningen havner i mellom, og sendes på flukt.

– Det foregår en humanitær katastrofe blant flyktningene øst på Sri Lanka, sier Bjørg Spillum, som er medlem i Redd Barnas beredskapsgruppe, til Klassekampen.

Hun kom nylig tilbake fra et seks måneders opphold på Sri Lanka, der hun bisto FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR) i deres arbeid for å hjelpe flyktningene i Batticaloa-distriktet.

– Én ting er de akutte manglene, som mat, rent vann, tak over hodet og klær. Men de langvarige konsekvensene er at folk nå mister sitt livsgrunnlag og dermed muligheter for å overleve på egenhånd. Ikke minst mister barna skolegang, sier Spillum.

Sammenbrudd

Rundt 465.000 mennesker har ifølge UNHCR blitt fordrevet på grunn av konflikten på Sri Lanka, som har krevd rundt 65.000 liv siden den brøt ut på 1980-tallet.

Bare siden april 2006, etter at samtaler mellom partene brøt sammen i Genève februar samme år, ble 223.000 mennesker sendt på flukt på grunn av opptrappingen av konflikten.

FN har mottatt meldinger om at myndighetene nå har begynt å sende flyktninger i Batticaloa tilbake til sine opprinnelige områder, som Vaharai – til tross for den svært alvorlige sikkerhetssituasjonen der.

– Dette er helt klart uakseptabelt. Tilbakevendingen skal skje frivillig og det skal være tilrettelagt slik at det kan skje med verdighet og under sikkerhet, understreker Spillum.

«Stopp bombingen»

Mange av de som nå flykter har fått sine hus ødelagt gjentatte ganger de siste årene: Først under de harde kampene på 1990-tallet, så under tsunamien julen 2004, som tok husene de hadde bygd opp igjen etter krigen. Husene ble bygd opp igjen, men da begynte den siste militære opptrappingen.

– Dette er tredje gang. Nå vil flyktningene ha noen garantier før de reiser tilbake for å starte på nytt enda en gang, sier Spillum.

– Kvinner jeg snakket med hadde bare én beskjed: «Stopp bombingen. Stopp skytingen. Det er det eneste vi ber om.»