* Den ideelle organisasjonen Creative Commons (CC) ble etablert i USA i 2001, og består blant annet av eksperter på intellektuelle rettigheter, en professor fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) og en japansk entreprenør. Det jobbes nå med en norsk tilpasning.

CC arbeider med tekniske og juridiske løsninger som skal legge til rette for en friere flyt av kunnskap, kultur og forskning, spesielt når det gjelder opphavsrett. CC bygger på prinsipper om tilgang til kunnskap, fri programvare og sosial rettferdighet. Ett av deres prosjekter, iCommons, har slagordet «Del fortida, skap framtida».

* CC kan sees i sammenheng med en større bølge, den såkalte copyleft movement, som spiller på det engelske ordet for opphavsrett, copyright. Syphilia Morgenstierne med sitt nettmagasin Fritt og Vilt er blant dem som har tatt prinsippet i bruk. Der oversettes begrepet til «kopirett», fordi det ikke er motsatsen til opphavsrett. Kopirett gir bare andre retten til å kopiere og distribuere åndsverk uten å betale for det, på visse betingelser. De viktigste betingelsene er at man ikke tar seg betalt, og at man gjør det klart hvem som har opphavsrett til åndsverket.

Også åpen kildekode bygger på lignende prinsipper som CC. I et åpent prosjekt kan alle se koden som har blitt brukt i programmeringen – og forbedre den. Programmer som bruker åpen kildekode er ofte fri programvare. Det mest kjente eksempelet er Linux, som er tatt i bruk mange steder, også i Norge – både i privat og offentlig sektor. Linux er en sterk konkurrent til kommersielle Microsoft.

Mange tar nå i bruk prinsippene: BBC har skapt et «Creative Archive» der man inviteres til å dele, mikse og bruke allmennkringkasterens materiale. Også kommersielle aktører benytter seg direkte av Creative Commons: Nettstedet Flickr, hvor alle kan laste opp sine egne bilder på nettet, tilbyr sine brukere muligheten til å merke bilder med en Creative Commons-lisens.

* Forskningsresultater er ett eksempel på at kunnskap ikke alltid er tilgjengelig. Selv om samfunnet bruker store summer på forskning, må universitetene ofte betale for å få tilgang på resultatene av forskningen, som publiseres i dyre tidsskrifter. I Norge så universitetsbibliotekene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø seg nylig nødt til å si opp sitt abonnement på 778 vitenskapelige tidsskrifter fra det velrenommerte Blackwell Publishing.

Men nå reagerer universitetene: Universitetet i Bergen er blant dem som har skrevet under på Berlindeklarasjonen som arbeider for at all forskning som publiseres i vitenskapelige tidsskrifter skal være gratis tilgjengelig.

Også MIT skriver under på prinsippene: De tilbyr kursmaterial og kunnskap gjennom sitt tilbud MIT Open Courseware. MITs president Susan Hockfield sier i en uttalelse om tilbudet at det er et middel for å åpent dele kunnskap og ideer, slik at alle kan dra nytte av det.