Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Den digitale kulturen innbyr til å dele åndsverk. Men forfattere, musikere og kunstnere som har ønsket å gjøre sitt åndsverk tilgjengelig for andre har ikke fått støtte av sine organisasjoner. Nå er en endring på gang.

Norske opphavsrettsorganisasjoner jobber i disse dager med å tilpasse seg det vi etter hvert er blitt vant til å omtale som «den nye virkeligheten» – det vil si nettets fildelingskultur: Musikere kan for eksempel invitere andre til å remikse sin musikk, forfattere kan la sine tekster skrives ut gratis av privatpersoner.

Fildeling og nedlastning har et dårlig rykte fordi det ofte er ulovlig, og bransjen hevder at det skader åndsverksprodusentene økonomisk.

Men nå seiler den amerikanske modellen Creative Commons opp som et alternativ for lovlig bruk av andres åndsverk, også i Norge. Med en slik lisens kan kunstnere selv merke hva slags bruk de tillater andre å gjøre av sitt verk.

Forfatter og teknologientusiast Eirik Newth har uttalt at konflikten mellom forbrukere og produsenter av åndsverk kommer til å bli det 21. århundrets største kulturkamp. Han hilser den nye utviklingen og Creative Commons-modellen velkommen.

– Creative Commons er ikke en konkurrent til tradisjonell opphavsrett, men et supplement. Noe av det jeg skriver publiserer jeg under vanlig opphavsrett, andre ting under Creative Commons. Jeg har lagt merke til at det jeg har publisert under Creative Commons brukes mer, og på helt andre måter. Bilder jeg har lagt ut på bloggen min, kan dukke opp i helt uventede sammenhenger, forteller Newth.

Han mener den største fordelen med denne typen lisens er at den skaper ryddighet.

– Det er allerede slik at folk bruker tekst og bilder de finner på nettet uten å innhente tillatelse. Men vi trenger et system som forteller når det er greit og når det ikke er det, sier Newth.

Reform

Men det er ikke slik at forfattere, musikere og kunstnere som i likhet med Eirik Newth ønsker å dele sitt åndsverk med andre, har kunnet bestemme det selv. Kunstnerorganisasjonene har nemlig motsatt seg dette.

Nå er imidlertid en endring på gang. I februar uttalte Irina Eidsvold Tøien, advokat hos musikkrettighetsforvalteren Tono, til nettstedet Ballade at organisasjonen skulle legge fram et forslag om at medlemmene selv skulle kunne forvalte rettighetene til ikke-kommersiell bruk av sin musikk. Til Klassekampen kan hun fortelle at de forventer å ha et fungerende system klart i løpet av 2008. Også billedkunstnernes opphavsrettsorganisasjon Bono debatterer Creative Commons.

Fagbokforfatternes organisasjon er derimot skeptisk. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er bekymret over det statlig finansierte prosjektet Nasjonal digital læringsarena, som skal gi videregående skoler gratis tilgang til digitale læremidler. Her er det meningen at forfattere skal kunne inngå frivillige avtaler hvor det «innhold de har opphavsrett til, fritt skal kunne deles, endres, kopieres og viderebehandles av andre». Med andre ord: I all hovedsak en Creative Commons-lisens.

NFFs generalsekretær Trond Andreassen hevder at dette er i strid med åndsverkloven. Det reagerer Newth på.

– Kan ikke Andreassen roe ned uttalelsene litt? Creative Commons betyr ingens død, kritiserer Newth.

Han mener Creative Commons har en prinsipiell side som er viktig:

– Det handler om begrepet om opphavsmann. Som forfatter kan jeg ikke hevde noe annet enn at jeg står på andre forfatteres skuldre. Slik er Creative Commons ærligere, siden dette systemet bidrar til å hente frem i lyset noe som ligger underforstått i alle former for åndsverk – spesielt innenfor faglitteraturen: Man er avhengig av andres ideer.

100 millioner kroner

– Vi ser at det finnes svært mye materiale, spesielt på nettet, som ikke har noen opphavsrettsinformasjon. Dette skaper uklarhet for brukerne, sier Hans Marius Graasvold, advokatfullmektig i NFF.

Han trekker fram konflikten mellom Kommunenes sentralforbund og Kopinor som et aktuelt eksempel. I fjor førte blant annet en uenighet om hvor mye kommunene skulle betale for å ta utskrifter fra Internett til et kopieringsforbud i kommunene som varte i tre måneder. Hvert år kopierer skoler og kommuner for om lag 100 millioner kroner for fotokopiering og utskrifter .

– Hadde man hatt et system som klart gjorde rede for betingelsene for hvordan materiale som er publisert på Internett kunne brukes, kunne denne konflikten ha vært unngått. Men det er også viktig for oss å oppdra våre medlemmer slik at de får et mer bevisst forhold til dette, sier Graasvold.

Yngve Slettholm, administrerende direktør i Kopinor, har innvendinger til Creative Commons.

– Våre største inntekter kommer fra kopiering av materiale i utdanningssektoren, sier Slettholm.

Kopinor krever inn penger for kopiering på vegne av blant annet forfattere, journalister og skribenter.

– Verk lisensiert under Creative Commons som kan kopieres fritt til ikke-kommersiell bruk, vil ikke generere inntekter fra utdanning og offentlig administrasjon. Derfor vil det bli færre midler å dele ut til stipender og vederlag hvis denne typen lisenser blir vanlig, sier Slettholm.


Fredag 25. juli 2014
Ikkje berre private galleri har overvekt av kunst lagd av menn. Det gjeld òg offentlege institusjonar. Noko må gjerast, meiner Karin Hindsbo, direktør for KODE i Bergen.
Torsdag 24. juli 2014
Berre ein av fire kunstnarar som får plass på dei viktigaste galleria våre er kvinner. Veldig trist, meiner Johanne Nordby Wernø i Unge Kunstneres Samfund.
Onsdag 23. juli 2014
Jan Eggum er en av flere som i høst bokdebuterer i sjangeren sosiale medier.
Tirsdag 22. juli 2014
AUF og støttegruppa etter 22. juli vil ikke ha minnekunst i Regjeringskvartalet før 2016. Derimot bør et informasjonssenter for terrorhandlingene stå klart om ett år, mener de.
Mandag 21. juli 2014
Amazon inntar nå strømmemarkedet for e-bøker og lydbøker. – Vi er klare til å ta opp kampen, sier Anders Storbråten i norskutviklede Ereadz.
Lørdag 19. juli 2014
Operasangere krever at Kulturdepartementet gjør noe med den fastsatte pensjonsalderen på 52 år. I dag hyrer Operaen pensjonister for å fylle roller.
Fredag 18. juli 2014
Amedia ville ikke selge mediehuset DittOslo til et selskap utenfor konsernet. Det til tross for at det kunne ha reddet flere aviser og arbeidsplasser.
Torsdag 17. juli 2014
Det er vanskelig å kombinere et miljøbudskap med å sponses av oljebransjen, mener Jonas Prangerød. Derfor vil ikke Øyafestivalen inngå samarbeid med oljeselskaper.
Onsdag 16. juli 2014
Minst 20 norske festivaler sponses av oljeselskaper. Moldejazz er såkalt miljøfyrtårn, men har samtidig Shell som hovedsponsor.
Tirsdag 15. juli 2014
Sandefjords Blad har lyktes godt med å ta seg betalt for journalistikk på nettet. Nå må betalingsmuren dumpes når avisa skal dele nettdesk med fem andre Amedia-aviser.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­