Torsdag 22. mars 2007
Åndsverk skapt for å deles
Den digitale kulturen innbyr til å dele åndsverk. Men forfattere, musikere og kunstnere som har ønsket å gjøre sitt åndsverk tilgjengelig for andre har ikke fått støtte av sine organisasjoner. Nå er en endring på gang.

Norske opphavsrettsorganisasjoner jobber i disse dager med å tilpasse seg det vi etter hvert er blitt vant til å omtale som «den nye virkeligheten» – det vil si nettets fildelingskultur: Musikere kan for eksempel invitere andre til å remikse sin musikk, forfattere kan la sine tekster skrives ut gratis av privatpersoner.

Fildeling og nedlastning har et dårlig rykte fordi det ofte er ulovlig, og bransjen hevder at det skader åndsverksprodusentene økonomisk.

Men nå seiler den amerikanske modellen Creative Commons opp som et alternativ for lovlig bruk av andres åndsverk, også i Norge. Med en slik lisens kan kunstnere selv merke hva slags bruk de tillater andre å gjøre av sitt verk.

Forfatter og teknologientusiast Eirik Newth har uttalt at konflikten mellom forbrukere og produsenter av åndsverk kommer til å bli det 21. århundrets største kulturkamp. Han hilser den nye utviklingen og Creative Commons-modellen velkommen.

– Creative Commons er ikke en konkurrent til tradisjonell opphavsrett, men et supplement. Noe av det jeg skriver publiserer jeg under vanlig opphavsrett, andre ting under Creative Commons. Jeg har lagt merke til at det jeg har publisert under Creative Commons brukes mer, og på helt andre måter. Bilder jeg har lagt ut på bloggen min, kan dukke opp i helt uventede sammenhenger, forteller Newth.

Han mener den største fordelen med denne typen lisens er at den skaper ryddighet.

– Det er allerede slik at folk bruker tekst og bilder de finner på nettet uten å innhente tillatelse. Men vi trenger et system som forteller når det er greit og når det ikke er det, sier Newth.

Reform

Men det er ikke slik at forfattere, musikere og kunstnere som i likhet med Eirik Newth ønsker å dele sitt åndsverk med andre, har kunnet bestemme det selv. Kunstnerorganisasjonene har nemlig motsatt seg dette.

Nå er imidlertid en endring på gang. I februar uttalte Irina Eidsvold Tøien, advokat hos musikkrettighetsforvalteren Tono, til nettstedet Ballade at organisasjonen skulle legge fram et forslag om at medlemmene selv skulle kunne forvalte rettighetene til ikke-kommersiell bruk av sin musikk. Til Klassekampen kan hun fortelle at de forventer å ha et fungerende system klart i løpet av 2008. Også billedkunstnernes opphavsrettsorganisasjon Bono debatterer Creative Commons.

Fagbokforfatternes organisasjon er derimot skeptisk. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) er bekymret over det statlig finansierte prosjektet Nasjonal digital læringsarena, som skal gi videregående skoler gratis tilgang til digitale læremidler. Her er det meningen at forfattere skal kunne inngå frivillige avtaler hvor det «innhold de har opphavsrett til, fritt skal kunne deles, endres, kopieres og viderebehandles av andre». Med andre ord: I all hovedsak en Creative Commons-lisens.

NFFs generalsekretær Trond Andreassen hevder at dette er i strid med åndsverkloven. Det reagerer Newth på.

– Kan ikke Andreassen roe ned uttalelsene litt? Creative Commons betyr ingens død, kritiserer Newth.

Han mener Creative Commons har en prinsipiell side som er viktig:

– Det handler om begrepet om opphavsmann. Som forfatter kan jeg ikke hevde noe annet enn at jeg står på andre forfatteres skuldre. Slik er Creative Commons ærligere, siden dette systemet bidrar til å hente frem i lyset noe som ligger underforstått i alle former for åndsverk – spesielt innenfor faglitteraturen: Man er avhengig av andres ideer.

100 millioner kroner

– Vi ser at det finnes svært mye materiale, spesielt på nettet, som ikke har noen opphavsrettsinformasjon. Dette skaper uklarhet for brukerne, sier Hans Marius Graasvold, advokatfullmektig i NFF.

Han trekker fram konflikten mellom Kommunenes sentralforbund og Kopinor som et aktuelt eksempel. I fjor førte blant annet en uenighet om hvor mye kommunene skulle betale for å ta utskrifter fra Internett til et kopieringsforbud i kommunene som varte i tre måneder. Hvert år kopierer skoler og kommuner for om lag 100 millioner kroner for fotokopiering og utskrifter .

– Hadde man hatt et system som klart gjorde rede for betingelsene for hvordan materiale som er publisert på Internett kunne brukes, kunne denne konflikten ha vært unngått. Men det er også viktig for oss å oppdra våre medlemmer slik at de får et mer bevisst forhold til dette, sier Graasvold.

Yngve Slettholm, administrerende direktør i Kopinor, har innvendinger til Creative Commons.

– Våre største inntekter kommer fra kopiering av materiale i utdanningssektoren, sier Slettholm.

Kopinor krever inn penger for kopiering på vegne av blant annet forfattere, journalister og skribenter.

– Verk lisensiert under Creative Commons som kan kopieres fritt til ikke-kommersiell bruk, vil ikke generere inntekter fra utdanning og offentlig administrasjon. Derfor vil det bli færre midler å dele ut til stipender og vederlag hvis denne typen lisenser blir vanlig, sier Slettholm.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.39
Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk