Den franske bondelederen og presidentkandidaten José Bové lar blikket hvile ut over de våte rismarkene der maliske kvinner er i ferd med å plante nye risplanter for sesongen.

– Det er på tide at vi i Europa blir bevisste om hvordan den europeiske landbrukspolitikken på en og samme tid er i ferd med å ødelegge landbruket i Europa og landbruket i sør, sier han før han fortsetter:

– Eksportsubsidiene må stanses, enten de er direkte eller skjult inne i landbruksstøtten.

Matsuverenitet

Klassekampen møter Bové i det vestafrikanske landet Mali, i forbindelse med Verdensforumet for matsuverenitet. Mali er ikke et tilfeldig valgt land for forumet.

Flertallet av landets innbyggere jobber innen et landbruk som sliter med å overleve i konkurransen med landbruksprodukter som importeres og selges til priser som ligger under kostnadene av den lokale produksjonen. Situasjonen skyldes blant annet nettopp eksportsubsidiene Bové vil til livs.

Samtidig er Mali et av de første landene i verden som har skrevet prinsippet om matsuverenitet inn i lovverket, et prinsipp Bové lenge har vært en sentral forkjemper for.

Som et eksempel på konsekvensene av eksportsubsidier i Europa, viser Bové til eksporten av nedfryst kylling fra Europa.

– EU har gitt 90 millioner euro i eksportsubsidier for salg av nedfryst kylling i Vest-Afrika. Denne selges i land som Kamerun til en pris som ligger under produksjonskostnadene for bøndene i Kamerun. Det er kylling av dårlig smakskvalitet, som ikke blir konsumert i Europa, som ødelegger landbruket i land som Kamerun, sier Bové.

Politikken må snus

Fra 1996 til 2003 økte importen av kylling til Kamerun fra fra 978 tonn til 22.153 tonn. Eksportsubsidiene har gjort at nedfryst kylling fra Europa har blitt solgt for langt under kostnadene de kamerunske bøndene har for produksjonen. I takt med dette har produksjonen av kylling i Kamerun blitt mer en halvert i samme periode.

Eksempelet er ikke enestående.

– Vi kunne på samme vis ha tatt for oss eksporten av korn, eller eksporten av nedfryst biffkjøtt, eller andre områder der EU gjennom sin eksport ødelegger landbruket i afrikanske land ved å selge for under produksjonskostnadene for afrikanske bønder.

Det er nødvendig med en grunnleggende endring av landbrukspolitikken i EU, mener Bové.

– Innrettingen mot eksport må stanses, og politikken må snus mot matsuverenitet, sier han.

Farlig avtale

I presentasjonen av Verdensforumet for matsuverenitet skriver Bové at «den nyliberale politikken som er blitt presset fram av WTO (Verdens handelsorganisasjon) siden midten av 1990-tallet, har bare forverret den økonomiske krisen, som har rammet hundrede millioner av mennesker i land i sør og i nord», og at «avviklingen av tollvernet skapte ideelle forhold for etableringen av et verdensomspennende marked der de multinasjonale regjerer».

Etter sammenbruddet i WTO-forhandlingene mener Bové at de kreftene som har jobbet mot handelsorganisasjonen nå står overfor nye utfordringer.

– Nå som WTO er ute av funksjon jobber krefter i Europa med å presse på plass den samme politikken gjennom de regionale frihandelsavtalene. Noe av det viktigste i dag er å mobilisere mot frihandelsavtalen EPA.

Economic Partnership Agreements (Epa) er en regional frihandelsavtale som EU parallelt med WTO forhandler fram med gruppen av afrikanske, karibiske og stillehavsstater. De såkalte ACP-landene er tidligere kolonier under europeiske stater.

– Dette er en svært farlig avtale som fullstendig vil ødelegge utviklingslandenes kapasitet og bidra til å etablere en nykolonial logikk.

Nykolonialisme

50 år etter at frigjøringen av Ghana ga startskuddet for frigjøringsbølgen som skyllet over det afrikanske kontinentet, anklager Bové de gamle kolonimaktene i Europa for å gjøre alt for å holde afrikanske land fast i et nykolonialt grep.

– I 1980-årene presset Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken på dem strukturtilpasningsprogrammene med krav om å gi opp alle interne regler, om å privatisere områder som vann, elektrisitet, telefon og jernbane, sier han, og viser til hvordan disse kravene har blitt stilt som forutsetning for lån til landene.

– Den nye fasen i den nykoloniale logikken er å presse fram frihandelsavtaler mellom for eksempel Europa og afrikanske land, sier Bové, og legger til at dette er en måte å få på plass den samme politikken de vil ha på plass gjennom WTO.

– Kommer de seg ikke inn gjennom døra, da går de inn gjennom vinduet.

Tvungen migrasjon

De økonomiske problemene som rammer landbruket i land som Mali har bidratt til å styrke strømmen av mennesker som flykter inn til storbyene. En stor del av dem ender som slumboere i hjemlandet, mens andre risikerer livet mens de forsøker å komme seg til Europa, på flukt fra fattigdommen i hjemlandet.

Den siste tiden har en rekke maliere som i lang tid har vært bosatt i den gamle kolonimakten Frankrike, blitt sendt tilbake til Mali i takt med en innstramming av den franske innvandringspolitikken. Innenriksminister Nikolas Sarkozy, som har stått i spiss for denne politikken, har lansert begrepet «valgt innvandring» som styrende for politikken, et begrep som kort sagt betyr at man skal hente inn arbeidskraft fra land som Mali.

– Man skal kort sagt hente innvandrere med diplomer for at de skal gjøre en jobb for oss. Når jobben er gjort skal vi sende de, tilbake, sier Bové.

– Dette er en blåkopi av en modell man allerede forsøker å få på plass gjennom Gats-avtalen om tjenester i WTO. Ifølge denne avtalen skal man kunne hente inn arbeidere fra andre land under forutsetning av at de blir sendt tilbake til hjemlandet etter at kontrakten er over. Det er dette systemet Sarkozy nå forsøker å banke på plass.

Der Sarkozy snakker om «valgt innvandring» handler det for Bové om «tvungen migrasjon». I en hilsen under Verdensforumet for matsuverenitet uttrykte Bové det slik: «Vi er skamfulle over måten unge maliere blir mottatt og behandlet på i Europa. Vi vil slåss for verdigheten for de som risikerer livet, men vi vil også slåss for at de kan skape sin egen framtid i sine hjemland slik at de en dag ikke vil være tvunget til å reise fra hjemlandet.»

Etter at Klassekampen gikk i trykken ble det kjent om Bovés kandidatur er offisielt godkjent.