I en årrekke har bioteknologigiganten Monsanto hevdet at den genmodifiserte maisen MON863 ikke innebærer noen form for helsefare. Forskerne bak en studie offentliggjort tirsdag er imidlertid ikke tvil om hva som burde være framtiden for maisen: Den burde umiddelbart forbys.

Studien er gjennomført av det franske vitenskapsrådet CRIIGEN, og er en omfattende uavhengig studie av Monsantos egne testdata. Den kan få konsekvenser for framtida for maisen på det europeiske markedet.

Bakgrunnen er et forsøk der en gruppe rotter fôret med den genmodifiserte maisen i 90 dager har blitt sammenlignet med en gruppe rotter fôret med mais som ikke har vært genmodifisert.

Andre konklusjoner

Monsantos egne konklusjoner fra forsøket har fått stor betydning.

Siden 2006 har den genmodifiserte maisen vært godkjent for salg som mat og fôr i EU. Da godkjenningen i sin tid ble gitt, var det etter at EUs ekspertmyndigheter på området, EFSA, hadde stemplet maisen som sikker. Ekspertene i EU hadde kun studert Monsantos egne konklusjoner.

Studien som ble offentliggjort tirsdag kommer etter at blant andre Greenpeace, som i sin tid ba CRIIGEN om å gjennomføre studien, har advart mot mulige helseskader som følge av den modifiserte maisen fra Monsanto.

De franske forskerne har i over et år studert grunndataene fra Monsantos eget forsøk, men konklusjonene er langt fra de samme som Monsantos. I sin studie trekker de franske forskerne fram en rekke effekter på rottene fôret med den genmodifiserte maisen, deriblant endringer i vekten på nyrer og lever og endring av sammensetningen av rottenes urin.

Effektene varierer mellom kjønnene: Hos hunnrottene har man observert en økning av fett og sukker i blodet, av kroppsvekten og vekten av leveren. Hos hannrottene er det motsatt, blant disse observerte man blant annet en reduksjon i kroppsvekten og vekten av nyrene. Unge forsøksrotter utviklet nyresykdommer som vanligvis bare rammer eldre dyr. Det er på bakgrunn av disse observasjonene forskerne fra CRIIGEN konkluderer med at maisen må forbys.

Lang strid

Monsantos søknad om markedsføring av maisen kom allerede i august 2002, og har siden den gang stått i sentrum for en hard strid. Da EUs ekspertmyndigheter EFSA ga grønt lys for maisen, lå Monsantos egne konklusjoner til grunn. Etter at EFSA i sin tid sendte saken til ekspertkomiteene i EUs medlemsland, fikk de imidlertid en rapport i fanget som allerede den gang advarte mot mulige helsefarer.

Rapporten kom fra den franske Kommisjonen for genetisk ingeniørarbeid (CGB), som selv hadde gjennomført en studie av testdataene for forsøket på rottene. CGB konkluderte at man ikke var i stand til «å vise fravær av helserisiko for dyr».

Det franske Kontoret for matvaresikkerhet konkluderte imidlertid med at forskjellene som var avdekket var «uten biologisk betydning». Det hele endte med at rapporten fra CGB ble hemmeligstemplet, og var unntatt offentligheten før den ble avslørt av avisa Le Monde i 2004.

Den svenske avisa Svenska Dagbladet viser til at Sverige under en avstemning 18. desember 2006 var ett av bare fire EU-land som stemte mot at Østerrike skulle ha rett til å innføre et spesielt forbud mot maisen til Monsanto. Så sent som 21. februar i år var Sverige ett av bare tre land som stemte mot å la Ungarn innføre en lignende importstopp.

MON863 også blitt godkjent for salg på markedene i Australia, Canada, Kina, Japan, Mexico, Filippinene og USA.

Norge

Rapporten som ble offentliggjort tirsdag er også aktuell for Norge. Gjennom EØS-avtalen blir alle søknader om omsetting av genmodifiserte organismer sendt til Norge. Dette gjelder også MON863.

Når en søknad først er godkjent i EU kan organismen i prinsippet omsettes i hele EØS, men norske myndigheter har mulighet til å reservere seg dersom man mener organismen medfører en risiko for helse eller miljø.

Behandlingen av MON863 er fremdeles ikke sluttført i Norge, men Klassekampen får opplyst fra Direktoratet for naturforvaltning at Miljøverndepartementet trolig vil få anbefalingen fra norske ekspertmyndigheter i løpet av første halvår i 2007. Anbefalingen kommer etter vurderinger fra Direktoratet for naturforvaltning, Bioteknologinemnda, Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Hemmelig

Kritikere som Greenpeace har stått i spissen for et krav om offentliggjøring av testdataene, med begrunnelsen at det var umulig å granske Monsantos egne konklusjoner uten tilgang til materialet.

Det endte med at Greenpeace fikk tilgang til de hemmeligstemplede dokumentene etter å ha vunnet over Monsanto i en rettssak i Tyskland. Dataene ble dermed overlatt til de franske forskerne.