Slakter nordisk pris
Onsdag 14. mars, 2007
FAKTA
* Nordisk Råds litteraturpris på 350.000 danske kroner deles ut årlig av en jury som består av ti medlemmer fra de nordiske landene. De samme medlemmene har ansvar for å nominere to verk hver fra sitt land.
* Bedømningskomiteen stemmer i første omgang på tre litterære verk, og kan da ikke stemme på et verk fra deres eget land, som de selv har nominert. I de påfølgende rundene kan de stemme på det verk de selv har nominert.
* Ingmar Lemhagen, lærer ved Nordens folkhögskola Biskops-Arnö og litteraturredaktør Jonas Thente i Dagens Nyheter kritiserte i lørdagens Klassekampen dagens juryordning. De mener den kan føre til at jurymedlemmene stemmer fram bøker de selv har nominert, ikke den beste boka. De tok til orde for en endring i jurysystemet slik at én komité nominerer forfattere og én jury tar den endelige avgjørelsen.
* I gårsdagens avis sa Hans H. Skei, professor i litteraturvitenskap, at man stemmer fram en bok man selv har nominert hvis man har sjansen til det.
LES MER
Ebba Witt-Brattström
– Det var en stor skuffelse med den korte tiden som var avsatt til avstemmingen: På et par timer skulle man stemme og snakke litt om de nominerte bøkene, sier professor i litteraturvitenskap, Ebba Witt-Brattström til Klassekampen.
I åtte år var hun medlem av komiteen som tildeler en forfatter fra de nordiske landene Nordisk Råds litteraturpris. Prisen er på 350.000 danske kroner. Klassekampen har skrevet flere saker om komitémedlemmenes arbeid med prisen. I gårsdagens avis sa professor i litteraturvitenskap Erik Bjerck Hagen at det var satt av tre timer til avgjørelsen da årets pris ble delt ut nylig. Nå kritiserer Ebba Witt-Brattström prisen:
– Arrangementet var veldig dyrt, det var evinnelige dager med program innen man fikk kommet sammen for å stemme. Jeg opplevde at det handlet om at vi ikke skulle få anledning til å snakke om bøkene, sier hun.
– Har ikke kompetanse
Juryen som deler ut den prestisjefylte prisen er de samme personene som nominerer verkene fra sitt land.
I lørdagens Klassekampen kritiserte Ingmar Lemhagen ved Nordens Folkhögskola Biskops-Arnö og Jonas Thente i den svenske avisa Dagens Nyheter denne ordningen. De ønsker seg én jury og én komité som nominerer bøker – ellers kan jurymedlemmene føle seg presset til å satse på sin egen hest og ta nasjonale hensyn heller enn å vurdere kvaliteten på bøkene. Det er noe som alltid vil ligge i kortene, selv om man leter etter den beste boka, mente Hans H. Skei, professor i litteraturvitenskap.
Witt-Brattström beskriver også den nordiske prisen som lite nordisk:
– Jeg opplevde at de fleste var nasjonalt innrettede. Men på min tid fantes det en bedre nordisk litteraturhistorisk kompetanse enn i dag, og når det gjelder de svenske komitémedlemmene som har sittet etter meg, kan jeg si at de ikke har hatt noen slik kompetanse i det hele tatt. Kanskje litt kjennskap til det aller seneste i de nordiske landene, men ikke noe historisk perspektiv, sier Witt-Brattström, som var svensk hovedredaktør for Nordisk Kvinnelitteraturhistorie.
– Kort sagt mener jeg konstruksjonen ikke var den optimale, og jeg synes Lemhagen og Thentes forslag er bra.
Bergman for kjent
Men hvis jurymedlemmene får satt av lite tid til avgjørelsen og ofte er innstilt på å stemme fram bøker fra sitt eget land, er man da sikret at den beste boka vinner? Witt-Brattström tror ikke det:
– Jeg husker hvor frustrert jeg ble da vi hadde nominert Ingmar Bergmans «Laterna Magica». Under teppet erkjente alle at det var årets beste bok, men det ble sagt at «man kan ikke gi prisen til Ingmar Bergman, han er tilstrekkelig prisbelønt og kjent». Det var det året Nordiske Rådet hadde jubileum. Og det året var det ikke beste boka som vant.
