Med signalene fra regjeringens budsjettkonferanse på Thorbjørnrud om at omsorg, banehager, miljø og arbeid blir prioriterte områder i 2008-budsjettet, forbereder nå stortingsopposisjonen seg på å slåss nok en gang med kunnskapsminister Øystein Djupedal.

De har forlengst utnevnt SV-statsråden til barnehageminister, siden det er til det området de store pengene har gått. Samtidig har Djupedal pådratt seg et stort etterslep på forskningsbevilgninger. Skal Stortingets enstemmige mål nås innen 2010, må det bevilges 2,5 milliarder årlig.

– Jeg er ikke veldig optimistisk til hva Djupedal kommer opp med, sa Høyres Ine Marie Eriksen Søreide til Klassekampen i går.

– Regjeringen har et stort etterslep på penger og på rykte, sa Venstres Odd Einar Dørum.

Urealistisk

Men nå tar direktøren for Stiftelsen Nifu Step, Petter Aasen, til orde for å fokusere mer på hva forskningsmidlene skal brukes til enn hvor mange penger som skal bevilges. Nifu Step er det fremste miljøet i Norge som forsker på forskning, og det er denne stiftelsen som har kommet fram til at det må bevilges 2,5 milliarder årlig for å nå forskningsmålet.

Petter Aasen ønsker ikke å argumentere for at ambisjonene for norsk forskning skal senkes, men han mener det er dønn urealistisk å tro at regjeringen vil nå Stortingets mål. Det skyldes ikke bare at den politiske viljen til å bevilge penger synes å være fraværende.

– Det har å gjøre med hvor mye penger systemet kan absorbere på kort tid, sier Aasen, som peker på at dersom regjeringen hadde bevilget pengene i jevnstore beløp gjennom hele perioden, ville den årlige økningen vært mindre enn det som nå skal til. Når man har skjøvet kostnadene foran seg, blir det vanskelig å ta igjen etterslepet senere.

– Man burde hatt en jevn, balansert og forutsigbar økning av bevilgningene, sier Aasen. Han peker blant annet på at dette er viktig for å ta vare på talentene, både de som allerede er inne i systemet og de som ønsker seg inn. Og nettopp manglende penger til stipendiater og postdok-stillinger er noe opposisjonen på Stortinget har etterlyst.

Positiv oppmerksomhet

Høyres Ine Marie Eriksen Søreide er uenig med Petter Aasen i at målet om å bruke tre prosent av BNP på forskning kan droppes. Hun mener målet er noe å strekke seg etter, selv om heller ikke hun har veldig stor tro på at den rødgrønne regjeringen vil bevilge det som skal til.

– De som sa at 2007-budsjettet legger målet om tre prosent av BNP dødt, hadde på en måte rett. Men målet har bidratt positivt til å få oppmerksomhet om forskning og høyere utdanning. Det er det regjeringen har gjort, som har sørget for at målet er så langt unna, sier Eriksen.

Petter Aasen mener på sin side at regjeringen nå burde gå i dialog med forskningsmiljøene om hva som kan være realistiske ekspansjonsmål for de neste årene. Han er bekymret for at kjekling om kronemål kan skygge for grunnleggende forskningspolitiske diskusjoner om hva man forsker på og hvilke virkemidler man setter inn:

– Hvor mye skal man bruke på rekruttering, og hvor mye skal man bruke på utstyr? Hva har vi av potensielle rekrutter som kan fylle rekruttstillinger? Det er mye mer fruktbare diskusjoner enn andelen av BNP, sier Aasen.

Frustrasjon

Nifu Step-direktøren er bekymret for at en debatt om urealistiske finansielle målsettinger vil bidra til frustrasjon i forskningsmiljøene, heller enn til å gjøre norsk forskning bedre.

Det er en tanke Venstres utdanningspolitiker Odd Einar Dørum ikke vil være med på:

– Det som skaper en negativ stemning er ikke ambisjonene, men at regjeringen gjør så lite for å oppnå dem. De går i feil retning på alle andre områder enn bevilgningene til Polaråret og til EUs rammeplan for forskning, sier Dørum.

Ine Marie Eriksen Søreide peker på sin side på at forskningssektorens evne til å absorbere økte midler ikke er konstant, men avhengig av hva pengene brukes på.

– Det å øke antallet stipendiater er en måte å absorbere forskningsmidler på, konstaterer Høyre-politikeren.