Fredag 9. mars 2007
– Trekkspill gjør folk lykkelige
Komponist og musiker Alfred Janson fyller 70, og fortviler fremdeles over kulturdebatter om hva som er høyverdig. – Det sitter dypt i mange at trekkspill er tarvelig, sier han.

Han har samarbeidet med jazzsanger Nora Brockstedt, poetene Jan Erik Vold og Arild Nyquist, han har fått i oppdrag å komponere musikk til åpningen av Museet for Samtidskunst, en general har arrangert en demonstrasjon mot ham, han har skrevet musikk for opera – men satset på trekkspill.

Nå fyller komponisten, musikeren og samfunnsdebattanten Alfred Janson 70 år, og det markeres med en rekke utgivelser, konserter – og med et nyskrevet musikkstykke om Bibelen som et redskap for vestlig imperialisme. Når Klassekampen feirer 30-årsjubileum i april står han på scenen med trekkspillet, sin «barndoms kjærlighet», som han kaller instrumentet.

– Nå farter jeg land og strand rundt med trekkspillet. Mor var klassisk pianist, så hjemme hørte jeg mye av det. Men vi bodde på landet i Vestfold, som er et kombinert bonde- og sjømannsmiljø, og jeg ble glad i trekkspillmusikken jeg hørte på nabogårdene. Det sitter dypt i mange at trekkspill er noen tarvelige greier, og det er mange snobbete byholdninger til instrumentet, sier Janson.

– Men folk blir veldig lykkelige av å høre trekkspill. Det er et uttrykksfullt og fint instrument. Det har fått en litt høyere status nå som folk har oppdaget trekkspillmusikk fra Argentina, Brasil og Paris, og nå blir det også brukt i samtidsmusikk – men da kaller de det akkordion og det rykker opp i en annen kulturell klasse, sier Janson.

Han gjorde sine første spillejobber på et trekkspill han fikk da han var elleve.

Trist kulturdebatt

Alfred Janson har beveget seg fra høymodernistisk avansert musikk til svensk jazz inspirert av folkemusikk, til visesang og trekkspill – en bred blanding. Kanskje derfor han komponerte den spesielle jazzlåta «Valse Triste», der Jan Garbarek, Arild Andersen og flere lagde musikk til en av 1970-tallets hissige kulturdebatter på NRK: om Grand Prix versus mer høyverdig musikk.

– Debatten er ganske legendarisk, og er rene parodien på en norsk kulturdebatt, med mennesker fra popverdenen som møter mennesker fra den mer dannede delen av musikkverdenen. Jeg fikk tak i lyden fra debatten og klippet det til sammen med jazzen, sier Janson.

Sangen kommer ut igjen i disse dager, og inn i musikken flettes debatten som går: om åndssnobberi og folkelighet, om det som er direkte fordummende, om samtidskunstnere «som blotter stumpen sin» og om avanserte komponister – helt til noen sier «Ikke mer om Arne Nordheim nå».

– Jeg har problemer med kulturdebatter om hva som er bra og hva som er dårlig, for jeg føler jeg har ett bein i hver leir. Diskusjonene er vanskelige: Tonen er nedsettende fra den ene siden og aggressiv fra den andre siden, sier Janson, som kaller sin egen sang «lang, norsk og ondskapsfull» og mener den «rent politisk står svakt fordi den ikke antyder noen politiske løsninger, men nøyer seg med å fremstille en liten del av vår virkelighet i all sin gru».

Men også Janson har debattert finkultur og folkekultur, og har laget en parodi på en slager.

– Jeg syntes norske slagere var så kårni. Parodien min forteller at også jeg var en snobb. Noen år etterpå begynte en god venn av meg å snakke om den sangen, uten å vite at jeg hadde laget den. Den handler om en sjømann som sitter på dekk og lengter hjem. Da kjente jeg et sting i magen. For jeg visste at min venn var ute to år av gangen, og at jeg hadde laget en overfestlig tekst om noe som var ramme alvor for ham. Men han lo av det. Det var ikke verre.

Respekt for smak

Selv om Alfred Janson kaller seg selv en åndssnobb på grunn av hans slagerparodi: Han er ikke det. «Hver smak skal respekteres», sies det i debatten han brukte i «Valse Triste», og dét er noe han stadig kommer tilbake til.

– Jeg har aldri gjort noe forsøk på å gjøre musikken mer folkelig. Trekkspill har alle vennene mine hørt meg spille, men det er ikke alle mine venner som egentlig vet hva jeg driver med, eller har hørt samtidsmusikken min, sier Janson.

Han mener situasjonen for komponister kan bli verre:

– Jeg har vært heldig, det er ikke alle som har fått like mye i stipend som meg. Men hvis samfunnet fortsetter å utvikle seg som det gjør med privatisering og kapitalisme, er det ikke lenge før musikere må gå med lua i hånda.

Politiske pamfletter

Alfred Janson er et politisk menneske, men presiserer at hans musikk ikke er politisk i seg selv.

– Men jeg sender ofte fra meg en pamflett i titlene, som en verkkommentar. Der finner jeg anledning til å si hva jeg mener om ting.

Ett bestillingsstykke skrev han akkurat da spionmistenkte Arne Treholt ble arrestert, og stykket ble presentert som en hilsen til ham. Det ble slått stort opp i Dagbladet.

– Da måtte du diskutere saken med musikerne, og begrunne valget ditt?

– Ja, når det skulle spilles i filharmonien måtte jeg det. På generalprøven var folk hissige, og på konserten var det demonstrasjoner utenfor, som den konservative studentforeningen og en general hadde mobilisert.

Et annet stykke er tilegnet Salvador Allende.

– Hvorfor har musikk stått så sterkt i den politiske bevegelsen, særlig visesang som du også har jobbet med?

– Det har kraft, og en vise forteller så tydelig en historie. Musikken i seg selv er så abstrakt, det må knyttes til noe tekstlig. Det finnes for eksempel mange viser fra den spanske borgerkrigen som fremdeles blir sunget. Viser, det lærer folk seg.

Kulturelt grunnlag

I morgen urframføres Jansons neste stykke, «En Bibelhistorie» – også det kulturkritisk. Han har aldri vært spesielt interessert i religion, sier han.

– Men jeg har lest Edward Saids «Orientalismen», som handler om ting som er viktige å tenke på i våre dager, hvor religiøse konflikter bare vokser seg større. Bibelen har blitt brukt til mye fint, men også til utnyttelse og utsuging av resten av verden. Bibelen er vårt kulturelle grunnlag, enten vi er ateister eller ikke. Min kritikk mot Bibelen er at den har gjort oss til mennesker som synes det er riktig at vi behersker verden. Bibelen handler også om klassekamp, det går gjennom hele boka. Jeg har sett på historien om Hagar og Sara, fruen og hushjelpen og deres sønner, og hvordan livet blir for dem.

Stykket består av 95 prosent bibeltekst, noen steder litt omskrevet «for å få litt puls på det», som han sier, resten er Alfred Jansons egne formuleringer.

– Det må være lov å lese og tolke Bibelen på sin måte, selv om man ikke er amerikaner, medlem av statskirken eller fra Sydvest-Norge. Mine kommentarer er ganske klare. Men jeg har forsøkt å holde teksten i en viss stil, så noen steder er det ikke så enkelt å se hva som er Gud og hva som er meg.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.39
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk