* Det arbeides med en større regionreform i Norge, der tanken er at fylkeskommunene skal erstattes av sju til åtte folkevalgte superfylker eller regioner. Denne reformen har alle kjennemerkene til en toppstyrt og eliteinitiert reform. Ideen om et fåtall regioner har heller aldri vakt noen entusiasme utenfor en liten fylkespolitisk elite. Etter at sykehusene er overført til staten, er det også et åpent spørsmål hva disse regionene i det hele tatt skal drive med.

* I siste nummer av Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift har Odd Gunnar Skagestad et interessant innlegg i denne debatten. Han mener fylkene i Norge, i motsetning til kommunene, er et eksempel på et bevisstløst og historieløst nasjonsbyggingsprosjekt. Selve fylkesinndelingen er en arv fra dansketidas amt: Rent administrative enheter tilpasset datidas styringsbehov. Disse styringsenhetene var og er noe helt annet enn de gammelnorske fylkene, som lever videre som navn på de distriktene folk flest har sin regionale tilhørighet og identitet knyttet til, som Sunnmøre, Helgeland og Vesterålen. Disse distriktsnavnene tilsvarer i det store og det hele de enhetene som i vikingetida og middelalderen ble kalt fylker.

* I stedet for å opprette regioner, foreslår Skagestad å overføre de fleste oppgavene som er tillagt dagens fylker til staten sentralt, samtidig som man reduserer antall kommuner til rundt 100, som nærmer seg det antall fylker Norge hadde i middelalderen (60–70 stykker). Fylkene og kommunene vil da inngå i en ny enhet, mindre enn dagens fylker, men større enn dagens kommuner. Skagestad mener disse nye enhetene i samsvar med tidligere historisk bruk bør kalles fylker, men med de oppgavene som i dag påligger kommunene. Norge vil da ikke lenger ha tre folkevalgte forvaltningsnivåer, men to. Samtidig vil en hel rekke fylkesnavn og enheter, som lever i beste beste velgående, gjenoppstå, som for eksempel Follo, Romerike, Valdres, Toten, Hallingdal, Ringerike, Eiker, Grenland, Jæren, Ryfylke, Hardanger, Sogn, Nordfjord, Sunnfjord, Sunnmøre, Romsdal, Nordmøre, Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Odd Gunnar Skagestads forslag er vel verdt en diskusjon.