Børsfall
- Oslo Børs gikk opp og ned som en jo-jo i går. Fremdeles er det stor frykt og nervøsitet i norske og internasjonale finansmarkedet etter det dramatiske fallet på Shanghai-børsen tirsdag. Siden da har europeiske børser falt med rundt fem prosent. Forut for denne nedgangen har det internasjonale finansmarkedet vært gjennom en svært lang, sammenhengende oppgangsperiode, og den turbulensen markedet opplever nå er den verste på fire år. Børsanalytikeren Peter Warren mener fire års kraftig økonomisk oppgang har gjort at grådigheten er blitt for stor. Den norske investoren Riulf Rustad frykter at markedet kan falle med 20-30 prosent.
- Økonomen Erik Reinert har tidligere vist at i den økonomiske standardteorien finnes det egentlig ikke finanskriser. Eller som han skriver: «Paul Krugman – en amerikansk økonom med stor innflytelse i Norge – hevder at krisen i 1929 kom som lyn fra klar himmel, og sammenligner finanskriser med orkaner. Når det gjelder finanskriser er altså økonomifaget i samme situasjon som meteorologer som bare kan spå pent vær. Metaforen om finanskriser som orkaner tilkjennegir også en faglig hjelpeløshet, verken økonomer eller Gule Sider kan hjelpe deg med været. For å forklare finanskriser finner man gjerne syndebukker som 'oljekrise', 'crony capitalism' (nepotisme) i Asia.»
- Mens børsanalytikere og investorer verden over holder pusten i frykt for et nytt større børskrakk, melder hovedtyngden av norske selskaper om rekordoverskudd og tilsvarende utbyttefest for eierne. Energiselskapet Hafslund kunne for eksempel nylig melde om et overskudd i fjor på over 12 milliarder kroner, mens DnB Nor leverte sitt beste resultat noensinne, med overskudd på nesten 15 milliarder kroner. I et samfunnsmessig perspektiv må overskudd i denne størrelsesorden karakteriseres som grensende til det perverse. Selvfølgelig må næringsvirksomhet gå med overskudd, men det ekstreme finansdrevne jaget etter stadig større overskudd og utbytte, kan knapt forsvares etisk. Når for eksempel Hafslund og DnB Nor kan skilte med rekordresultater i mangemilliardersklassen, er disse overskuddene i praksis hentet direkte ut av lommene til forbrukere og arbeidstakere. Det er vi som betaler for utbyttefesten.
