I Klassekampen torsdag tok Prosa-redaktør Karianne Bjellås Gilje til orde for en Vær Varsom-plakat for litterær journalistikk. Forlagssjef i Spartacus Per Nordanger mener forslaget er interessant, men at det ikke er veien å gå.

– Det er vanskelig å lage etiske retningslinjer som er finmasket nok til å fange opp alle problemstillingene som kan dukke opp, sier han.

Spartacus forlag ga i fjor ut Jon Hustad sin bok «Varsleren» og Steen Steensens «Beboerne. En dokumentar om livet på Lille Tøyen Sykehjem»: to bøker med det til felles at de er skrevet av journalister som forteller om virkelige mennesker i et annet språk en nyhetsjournalistikkens.

– Den litterære journalistikken øker formidlingspotensialet i et stoff. Bøkene kan leses som en spenningsbok. Å skrive i en litterær stil øker både lesbarheten og nedslagsfeltet, sier Nordanger, som varsler om flere bøker i samme sjanger i året som kommer.

Ikke nytt

– Debattboka fra 1970-tallet er død. Selv mennesker som er veldig interesserte i et tema, plukker ikke med seg gamle debattbøker av PAX-modellen. Vi vil lage formidlende bøker, og da er det nødvendig å jobbe med sjangeroverskridende grep, sier Nordanger.

Han mener kravet om underholdning står stadig sterkere.

– Vi kan ikke se bort fra kravet om å bli underholdt. Det er kanskje plumpt, men vi er så kresne med tida vår at få leser ting som ikke er spennende bare for å bli opplyst, sier han.

Forlagssjefen medgir at det følger noen etiske problemstillinger med å la dokumentariske bøker leke med fiksjonens virkemidler, men anser ikke dette som nytt.

– Disse nye sjangrene reiser ikke veldig nye problemstillinger. Det er snakk om normale etiske vurderinger og å respektere folk, sier Nordanger.

Han mener den litterære journalistikken kan gi et sannere bilde av virkeligheten gjennom at forfatteren lever tetter innpå menneskene som beskrives.

Strengere rammer

Sosiolog Katrine Fangen har skrevet læreboka «Deltakende observasjon», hvor hun tar for seg dilemmaer forskere blir stilt overfor i en feltarbeidssituasjon. Hun mener det er liten bevissthet blant journalister om de etiske aspektene som springer ut av å følge mennesker tett over tid.

– Det er ikke så mange journalister som bruker metoder som ligner på feltarbeid. Men for dem som gjør det, dukker det opp noen etiske utfordringer som ikke gjelder i vanlig journalistisk arbeid. Når man følger mennesker tett over tid, er det naturlig at de avslører flere sider ved seg selv enn i en konvensjonell intervjusituasjon. Da er det viktig at journalistene ivaretar kildenes integritet, sier hun.

Fangen tror heller ikke det er mulig å komme fram til ett sett med regler som fungerer i alle situasjoner.

– Det som er viktig er å få debatt om dette blant journalister. Jeg tror det er vel så viktig som å sette opp en liste over etiske regler, sier hun.

For nært

Førsteamanuensis i journalistikk Jo Bech-Karlsen er en velkjent kritiker av fortellende journalistikk av amerikansk herkomst. Denne uka kom advarslene hans i bokform: «Åpen eller skjult – råd og uråd i fortellende journalistikk».

Innen den amerikanske journalistiske retningen kalt «den nye nye journalistikken» er det et ideal å komme så nært innpå mennesker som mulig. Robert Boynton argumenterer i boka «The New New Journalism. Conversations with Americas Finest Nonfiction Writers on Their Craft» for at journalistene skal gå inn i livene til kildene, gjerne gjennom å bo med dem over tid.

– Det reiser noen etiske problemstillinger. Hva kan en journalist tillate seg etter å ha kommet så nært innpå kildene? Hvilken rett har man til å brette ut menneskers følelsesliv? spør Bech-Karlsen.

Han tror ikke det er nødvendig å pønske ut nye etiske retningslinjer for sjangeren; journalistenes Vær Varsom-plakat dekker det meste.

– Det vi trenger er en omfattende offentlig debatt om hvor grensene går mellom journalistikk og fiksjon. Hva gjør journalister med virkeligheten når de underlegger den en bestemt dramaturgi, og hva kan man gjøre med mennesker i journalistikken, kan man bruke mennesker som råstoff for å lage spennende fortellinger? Det er en prinsipiell og faglig diskusjon jeg håper vil komme, sier han.