Tore Stubberud, forfatter og forlegger i lille Valdisholm forlag, er enig med Ragnar Aamodt i Koloritt Forlag at det utgis for lite kontroversiell litteratur i Norge.

– Det gjelder både skjønnlitteratur og dokumentar. Jeg har ikke lest Hallgrim Bergs bok«Amerikabrevet», men jeg synes generelt bøker som tar opp et sånt tema, etter å ha blitt forlagsvurdert, absolutt fortjener trykksverte. Men at det er konsensustenkning og politisk korrekthet i Norge, er ikke noe nytt.

Stubberud hevder den smale essayistikken blir skadelidende. Selv utga han i fjor Hans Magnus Enzensbergers islamkritiske «Skrekkens menn: om den radikale taper», som fikk hard medfart av anmelderne.

– Slik litteratur har dårlige kår fordi den må konkurrere med mediakjendiseriet. Når du ser at en kanon som Enzensberger ikke blir kjøpt inn av Kulturrådet, er det et rapp over fingrene som ikke er behagelig. De store seriøse europeiske forlagene har gitt ham ut, i Danmark kom den på Gyldendal, sier han.

Men Stubberud vurderer fortsatt debattbøker for utgivelse, siden han kjenner til «toneangivende tenkere som ikke er oversatt til norsk». Han trekker fram Claude Lefort og Marcel Gauchet som eksempler på politisk ukorrekte sådanne.

– Hva ligger i at de er politisk ukorrekte?

– At de tenker hinsides den politiske høyre- og venstreaksen, sier han.