«Norske journalisters og redaktørers funksjonelle analfabetisme når det gjelder vitenskap er i ferd med å bli et demokratisk problem», skrev Klassekampens vitenskapsskribent Bjørn Vassnes onsdag. Han får støtte av Erik Tunstad, redaktør for nettstedet Forskning.no, som mener politikere slipper for lett unna i viktige debatter – journalistene kan rett og slett ikke nok. Et aktuelt eksempel er klimaspørsmålet.

– Journalisten må ha faget inne og de politiske antennene ute. Forskningen er kompleks, og temaet er knyttet til både politikk og penger, sier han.

Tunstad mener grunnen til at naturvitenskapen dekkes så dårlig, er at journalister flest kommer fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, og dermed ikke kjenner naturvitenskapen fra innsiden.

– Den naturvitenskapelige forskningen har vært underkommunisert i journalistikken i all år, sier han.

Vassnes mener det ikke holder å kalle inn eksperter i studiodebatter dersom premissene for debatten er lagt på forhånd, og får støtte fra Tunstad.

– Jeg har sett debatter hvor forskeren holdes som gissel fordi han ikke skjønner det politiske spillet. Han kan være den i rommet som vet mest om temaet, men debatten går forbi ham og over i det politiske, sier Tunstad.

Vurderer kurs

Blant de «vanlige» journalistene er reaksjonen på Vassnes' utspill blandet.

– Jeg er usikker på redskapene han foreslår. Jeg mener vitenskapsfolk må ta ansvar for å gjøre forskningen sin tilgjengelig, sier Kjell Erik Saure, redaksjonssjef i NRKs magasinredaksjon med ansvar for blant annet Dagsnytt 18.

Deres mål er å lage opplyste, men begripelige debatter. De har vurdert å ha forelesninger på redaksjonsmøter for å gå grundigere inn i aktuelle spørsmål som klimakvoter og CO2-utslipp.

Han mener Vassnes må være mer presis for å få i gang en skikkelig debatt om nivået på norsk forskningsjournalistikk.

– Han skyter med hagle, og da er det klart han treffer noen, sier han.

Møter motvilje

Saure mener de ofte møtes med motvilje hos forskere når de ønsker å gjøre kompliserte sammenhenger tilgjengelige for folk.

– Det kan virke som om det blir for banalt for dem, sier han.

Han mener skillet mellom politikk og vitenskap er fraværende i Vassnes' kritikk.

– Politikere er ikke vitenskapsfolk. De skal ta stilling til politiske avgjørelser, og da kan man diskutere på politikkens premisser, sier han.

– Hvordan jobber dere for å få inn disse ulike aspektene i deres debatter?

– Vi har stadig vekk vitenskapsfolk i studio. Men stort sett lar vi vitenskapsfolk debattere seg imellom, og politikere for seg, sier han.

Kunnskap nok

Aftenpostens nyhetssjef Ola Bernhus mener gyldigheten av Vassnes' krittik avhenger av hvilke krav man stiller.

– Det vil alltid finnes folk som vet mer enn selv de beste journalistene. Spørsmålet er om man kan nok til å stille de gode spørsmålene og hente fram dem som har noe riktig og viktig å si, sier han.

Når det gjelder klimaspørsmål og bioteknologi, mener han Aftenpostens redaksjon er godt skodd.

– Vi har løpende etterutdanning og gode stipendordninger. Det er fordelen med å ha en stor organisasjon. Men det at vi er en breddeavis gir oss samtidig utfordringer fordi vi skal dekke alle temaer. Det viktige er å ha rutinerte journalister som tar problemstillingene raskt og erfarent, sier han.

Også i Bergens Tidende møter de utfordringen: De har satt ned en egen gruppe, hvor journalister fra ulike avdelinger jobber sammen om en helhetlig dekning av klimaproblematikk. Nyhetssjef Gard Steiro mener redaksjonene må velge å prioritere noen områder for at journalistene skal få mulighet til å bygge opp kompetanse.

Ydmyk

Redaksjonssjef i debattprogrammet Holmgang på TV 2, Maria Ekornes Myhre, tror det handler om å ha et ydmykt forhold til egne kunnskaper.

– Vi må ikke være redd for å be ekspertene om hjelp, sier hun.

Når de tar opp temaer hvor redaksjonen ikke har stor kompetanse, kontakter de flest mulig i fagmiljøet, gjerne med ulik bakgrunn og kompetanse på området.

–Vassnes mener det ikke holder å invitere eksperter i studio. Dersom vi virkelig bare inviterte eksperter i studio uten å gjøre grundig forarbeid, ville jeg nok være enig i det, sier hun.