Hvordan det går det faktisk med barn og unge som har hatt anoreksi? Det har lege og forsker Inger Halvorsen sett nærmere på. I sin doktorgradstudie har hun undersøkt hvordan det gikk med 51 av 55 jenter som ble behandlet for anoreksi ved Sykehuset Buskerud mellom 1986 og 1998.

Funnet er oppløftende: De fleste jentene forskeren etterundersøkte fungerte godt i ung voksen alder – hele 82 prosent hadde blitt kvitt anoreksien. Rundt halvparten hadde et vanlig forhold til mat og spising, og flertallet klarte seg godt i forhold til familie, venner, utdanning og arbeid.

Det gode utfallet av spiseforstyrrelsen i denne studien understreker at aktiv behandling av anoreksi er viktig, mener Halvorsen.

Alle pasientene hadde gått gjennom familieterapi og et opplegg for å gjenvinne sin normale vekt ved sykehuset.

Hvor tynn en tidligere pasient har vært, hvor alvorlig sykdommen har vært og hvor lenge hun har vært innlagt på sykehus, har ikke sammenheng med om personen blir kvitt spiseforstyrrelsen, og heller ikke med personlighetsfungering i ung voksen alder.

Med andre ord: Barn og unge med svært alvorlig anoreksi, som får et vanlig forhold til mat, kan fungere godt i ung voksen alder.

.

Mer angst

Men ikke alt er like bra med jentene, selv når spiseforstyrrelsen er borte: Både jentene og deres foreldre mente de tidligere pasientene hadde mer angst og depresjon enn søsken som ikke hadde slitt med anoreksi. Relativt mange hadde en psykiatrisk diagnose ved oppfølging. Dette samsvarer, ifølge forskeren, med tidligere forskning.

Andelen som sier seg tilfredse med livet er også lavere enn blant kvinner som ikke har lidd av spiseforstyrrelser. Bare 48 prosent av de tidligere pasientene sa de var tilfredse eller svært tilfredse med livet. Til sammenlikning svarte 83 prosent friske, unge kvinner i en stor helseundersøkelse at de var tilfredse eller svært tilfredse med livet. Dårlig selvbilde og perfeksjonisme viser sammenheng med redusert tilfredshet, ifølge forskeren.

Blant de av de tidligere pasientene som har fått et vanlig forhold til mat, var det ingen forskjell på personlighet og selvbilde fra det en har funnet i normalbefolkningen. De av jentene som fortsatt sleit med mat, meldte derimot at de følte seg mindre selvstendige og effektive, hadde dårligere selvbilde, dårligere livskvalitet og oftere psykiske lidelser enn de som hadde blitt friske av spiseforstyrrelsen.

Anoreksi nervosa er én av to hovedgrupper spiseforstyrrelser: Det dreier seg om å begrense hva og hvor mye man spiser, i motsetning til overspising med selvpåført oppkast (bulimia nervosa).