Skjønnlitteratur, sakprosa, barnebøker: Allerede i høst vil Aschehoug gi ut ikke bare sine egne, men også andres bøker. Det vil forlaget gjøre i Pocketforlaget, som etableres nå.

– Pocketforlaget er åpent for alle forlag, på to nivåer: Vi inviterer til medeierskap, og vi inviterer forlag til å melde interesse for utgivelse av bøker på lisensbasis, sier William Nygaard, konsernsjef i Aschehoug.

Men Aschehoug og Pocketforlaget skal likevel ha styring: Pocketforlaget skal gi ut bøker basert på redaksjonell utvelgelse, og Aschehoug skal ikke gi fra seg aksjemajoriteten:

– Jeg synes det er fair at vi har majoriteten – men det er nær sagt første mann til mølla for å være med på et eierskap, sier Nygaard.

Pax og Solum er blant forlagene Aschehoug har vært i kontakt med om et samarbeid.

– Det er på høy tid at dette gjøres i Norge. Vi har hatt betydelig suksess med billigbøker og jobbet systematisk med det siden 1980-tallet, sier Nygaard.

Gjenbruk

Ett av landene der pocketforlag har hatt suksess er Sverige. Per I. Gedin er sentral i suksesshistorien. Han etablerte forlaget Månpocket for 25 år siden, et såkalt reprint-forlag som gir ut tidligere utgitte bøker. I forbindelse med et intervju med Gedin i Klassekampen i 2001, uttalte William Nygaard: «Et norsk pocketbokforlag har jeg ingen tro på.»

Nygaard mente den gang det ville være uklokt å skille ut billigbøkene – en løsrivelse av billigbøkene vil bare gå ut over helhetstenkningen, og i sin tur litteraturen og forfatterne, sa Nygaard, og kalte modellen i nabolandet «svensk sentralisme».

Når han nå melder et nytt, norsk pocketforlags ankomst, mener Nygaard at akkurat dette pocketforlaget stiller seg noe annerledes:

– Det ligner på Månpocket, men Aschehoug kommer ikke til å legge hele sin portefølje inn i Pocketforlaget, for Aschehougs del ville det være uklokt. Vi kan som andre forlag få inn våre egne bøker i Pocketforlaget, og muligens vil vi legge inn noen i startfasen for å komme igang. Men i hovedsak er dette et tilbud til andre forlag enn Aschehoug, hvor Pocketforlaget vil aktivisere det vi kan kalle aktuelle, men ikke utnyttede rettigheter – og spore opp kvalitetsutgivelser som kan få nytt liv. Grunntanken er gjenbruk, sier Nygaard.

Markedskrefter

Dermed får bøker lengre levetid, mener Nygaard.

Men hvor lang? Månpocket oppgir selv at en bok forlaget sender ut i snitt har ett og et halvt års levetid.

– Vi vil ikke gi noen tidsgaranti der vi sier at boka skal være i salg i 25 år. Bøkene må følge et vanlig økonomisk kretsløp. Men bare det at boka kommer ut hos oss, er en utvidelse av levetiden. I dagens marked med ny bokavtale skjer det stadig kommersialisering, og en rekke mindre kvalitetsforlag har ikke kompetanse eller slagkraft nok til å kunne nå ut med en del av sine titler, sier Nygaard.

– Vi kan legge disse bøkene inn i serier eller konsepter og markedsføre dem. Dette er et supert tilbud til forlag som ikke har den markedskraften innabords.

Målgruppe

Aschehoug har erfaring med parallelle utgaver av billigbøker fra før: For fire år siden ga forlaget ut Hanne Ørstaviks roman «Uke 43» i to utgaver, med to ulike forsider, i serien Aschehoug Moderne og AlfaOmega.

Nettopp slike serier – som henvender seg til ulike typer kjøpere – ser ut til å være noe av det Nygaard ser for seg for Pocketforlaget:

– Det er naturlig å tenke på målgrupper: Hvem bør vi henvende oss til med hva slags bøker, når det gjelder ulike typer omslag og pris, sier Nygaard.

– Pocketbøker gir forfatterne lavere royalty. Tror du forlaget vil bli tatt godt imot også på den sida av bokbransjen?

– Jeg tror dette vil bli tatt godt imot. Gjenbruk er bedre enn at bøker ligger døde.