Språkrådet presenterte i går fire nyopprettete fagråd. De skal jobbe for å ivareta norsk språk innenfor følgende samfunnsområder: Samfunn og høyere utdanning, skole og offentlig forvaltning, normering og språkobservasjon, terminologi og fagspråk.

Dette er resultatet av en politisk villet strukturendring for å gjøre Språkrådet mer rettet mot samfunnet. Fagrådene skal både informere Språkrådet om språkets stilling innenfor de ulike samfunnsområdene og være et kontaktpunkt ut til samfunnet.

– Med fagrådene blir Språkrådet et mer utadrettet organ, sa Giske i går.

Hvert råd består av seks medlemmer, håndplukket av Språkrådet, hver av dem med bakgrunn i fagrådets bestemte område. Likevel representerer de i prinsippet bare seg selv.

– De skal være pådrivere og pressgrupper mot for eksempel Stortinget, sier Sylfest Lomheim til Klassekampen.

Men vil fagrådene kunne påvirke språkutviklingen?

– Stortinget bestemmer språkpolitikk og bevilgninger, men at rådene har folk som vil bli lyttet til, er jeg trygg på.

– Hva er din utfordring til Giske nå?

– Han er den som skal sette det språkpolitiske spørsmålet så høyt opp på dagsorden som mulig. Han må få gjennom opprettelsen av språkbanken og andre viktige tiltak, han må arbeide for språket i staten, holdninger i skolen, med næringslivet – ja, med hele lista.