Språkrådet ber om språkbank
Onsdag 21. februar, 2007
FAKTA
* Språkrådet har gjennomgått en omstrukturering for å bli mer utadvendt, og har fått nye fagråd innen:
– Samfunn og høgere utdanning (leder: journalist Ingebjørg Sæbu)
– Skole og offentlig forvaltning (leder: lektor og ordfører Åse Lill Kimestad)
– Normering og språkobservasjon (leder: professor Helge Dyvik)
– Terminologi og fagspråk (leder: førsteamanuensis Johan Myking)
Fagrådene hadde sitt første møte i går med kulturminister Trond Giske tilstede.
* Et viktig tiltak Språkrådet vil arbeide med, er å få i gang en språkbank, som kan brukes for å utvikle programvare på norsk.
* Den viktigste trusselen mot norsk i dag er at språket taper terreng innen høyere utdanning, næringsliv og teknologi.
* Strategisk språkpolitikk med tanke på å bevare norsk språk er en prioritert oppgave for Språkrådet framover.
LES MER
Sylfest Lomheim, direktør, Språkrådet
– Til og med USA, som ikke er noe sosialdemokrati, har opprettet en nasjonal språkbase med offentlige midler, ved siden av noe privat finansiering, sa Språkrådets direktør Sylfest Lomheim på møte i Språkrådet i går, der også kulturminister Trond Giske var til stede.
Beskjeden fra Språkrådet har lenge vært klar: Politikerne må bevilge penger slik at Norge kan opprette en språkbank. Ifølge Lomheim vil prisen på en tilfredsstillende språkbank ligge på mellom 80 og 100 millioner kroner, fordelt på fire til fem år.
– Mange land med dårligere råd enn Norge har investert i dette, sier han.
Nødvendig
For å utvikle programvare på norsk, må all slags informasjon om språket være lagret og tilgjengelig. En slik ressurs finnes ikke i Norge i dag.
– I dag strømmer programvaren inn på engelsk, vi har ingen språkbank som gjør at næringslivet kan produsere teknologi på norsk, sier Lomheim.
En språkbank må være tilpasset behovet forskere, helsevesen og selskaper som IBM og Microsoft til en hver tid har, slik at de kan ta den i bruk når det skal lages programvare av ulik art. Det kan dreie seg om retteprogrammer eller taleprogrammer, som det blir stadig mer snakk om: Skal man for eksempel kunne åpne en kjøleskapsdør ved å snakke til den, må den ha et program som forstår alle norske talemål.
– Dette må til om Norge skal være selvforsynt teknologisk. Det er en strategisk nøkkel, sier Lomheim, som understreker at språk i stadig større grad vil være knyttet til teknologi.
Han tror det vil ta fire til fem år å bygge opp materialet i en slik språkbank.
– Om Stortinget satser på å få vedtatt å opprette banken i løpet av 2007 eller 2008, kan den være ferdig 2011. Så må det jobbes med avtaler om opphavsrett, og den må vedlikeholdes, sier Lomheim.
Ingen løfter
Men Giskes munn var lukket, både med hensyn til bevilgninger og tidsperspektiv. Han avventer Stortingsmeldingen om språkpolitikk, som skal legges fram i løpet av året.
Han mener vi har offensive tiltaket i norsk språkpolitikk i dag:
– Vi er et lite språkområde som har ambisjon om å ha to språk som skal være samfunnsbærende på alle områder, og som skal ha et utviklet vokabular. Det er nok det mest offensive, sier han, og her skyter Lomheim inn fra sidelinja:
– Det er ikke noen selvfølge at det norske språk består.
– Er du enig i det, Giske?
– Ja, absolutt.
– Så det må tiltak til?
– Ja, det er derfor vi utarbeider Stortingsmeldingen, sier Giske, som i sin tale på gårsdagens møte innrømmet at norsk språkpolitikk har ligget etter den faktiske samfunnsutviklingen med hensyn til teknologi og kommunikasjon. Han viste til viktigheten av å ivareta og utvikle norsk fagspråk slik at det også i framtiden vil være mulig å føre faglige og presise diskusjoner på norsk.
– Hvordan vil et oppslagsverk se ut om vi ikke utvikler norske fagord, spurte han retorisk.
