«Ingen bevis. Ingen forbrytelse. Etter 11. september spiller det ingen rolle.»

Slik presenteres Line Halvorsens film «USA mot Al-Arian», som har premiere på norske kinoer fredag denne uka.

Filmen følger familien til palestinsk-amerikanske Sami Al-Arian, som ble fengslet og utsatt for en oppsiktsvekkende rettsgang.

– Pappa er en politisk fange, som straffes for hva han sier og tror, sier datteren Laila Al-Arian.

Overvåket i ti år

I februar 2003 ble hennes far Sami Al-Arian arrestert – ifølge anklagen for å støtte den palestinske organisasjonen Islamsk Jihad, med mål å drepe israelere. Organisasjonen har stått på USAs terrorliste siden 1995.

Først etter to og et halvt år i fengsel fikk Al-Arian saken sin opp, og rettssaken varte i over seks måneder. Juryen fant ham ikke skyldig på et eneste punkt, og et jurymedlem sa til amerikansk presse etter rettssaken at det ikke fantes bevis mot den tidligere professoren. Likevel sitter Al-Arian fremdeles fengslet, og sultestreiker på 30. dagen i protest mot at fengselsoppholdet har blitt forlenget med 18 måneder.

Nå er familien til Sami Al-Arian i Norge, i forbindelse med premieren på dokumentaren om familien.

– Vi er her for å fortelle hva som skjer med faren vår, sier datteren Laila Al-Arian.

Hun er journalist i det venstrepolitiske ukesmagasinet The Nation, hvor hun skriver om krigen i Irak. Hun vil gjerne jobbe som journalist i regionen, men inntil faren løslates vil hun bli i USA. For familien er ikke uberørt av anklagene mot faren: i den seks måneder lange rettssaken mot faren kom det fram at familien har blitt overvåket og avlyttet i mer enn ti år, og Laila og søsknene fikk vite at FBI har opptak av alle deres barndoms samtaler.

Ingen happy ending

Dokumentarist Line Halvorsen har fulgt Laila og familien i halvannet år.

– Da juryen ikke fant fellende bevis regnet jeg med at det skulle bli en happy ending på filmen. Det ble det ikke, sier Halvorsen.

Datteren Laila mener noe av årsaken er at filmen handler om mer enn en anklage mot en enkelt mann. Hun mener konflikten mellom Israel og Palestina – og amerikanske myndigheters ståsted i konflikten – er sentrale i saken mot faren.

– Påtalemyndigheten brakte inn 21 israelere som vitner. Forsvarerne fikk ikke nevne palestinere eller okkupasjon med et ord, sier hun.

For faren har vært en krass kritiker av USAs politikk overfor palestinerne helt siden den første intifadaen på slutten av 1980-tallet.

– Kritikere av rettssaken mener det er et forsøk på å løse konfliktene i Midtøsten i en amerikansk rettssal, sier hun.

Skremmende

Hennes fars forsvarer hevdet derfor hardnakket at dette var en sak om ytringsfrihet, og at Al-Arian hadde all mulig rett til å si hva han mente om amerikanske myndigheters opptreden i Israel–Palestina-konflikten. Men Laila Al-Arian forteller at det har blitt mye vanskeligere å være frittalende som muslim i USA de siste årene.

– Filmen viser hvordan det er å være muslim i USA etter 11. september. Vi håper amerikanere flest vil få øynene opp for hva som holder på å skje med borgerrettighetene. Dette kan slå tilbake på flere enn oss som er muslimer, sier hun.

For hun forklarer at faren alltid har vært en talsmann for like rettigheter, og for en rettferdig løsning på konflikten mellom Palestina og Israel. I tillegg er han troende muslim, og imam i den lokale menigheten. Han startet forskningssenteret WISE, som fokuserer på Midtøsten, og Islamic Comitee for Palestine, som jobber for palestinernes rettigheter og for å øke kunnskapen om palestinernes situasjon.

– Han lærte muslimer om rettighetene de har, og oppfordret dem til å delta politisk. Det skremte mange som helst ser at muslimer holder seg i marginale posisjoner, mener datteren.

Uventet støtte

Likevel er det ikke USAs muslimer som har gått på barrikadene for Al-Arian. Det er de progressive kristne, som i denne saken har vært forkjempere for at alle skal ha like rettigheter.

– Det overrasket oss å se hvor støtten kom fra. Men jeg tror mange muslimer er for redde til å stå fram og kritisere myndighetene, sier Laila Al-Arian.

I 1996 underskrev Bill Clinton en anti-terrorlov som gjorde det mulig å bruke hemmelige beviser som grunnlag for å fengsle og deportere utenlandske statsborgere, og etter 11. september ble myndighetenes fullmakter utvidet ytterligere med gjennom USAs Patriot Act. Laila Al-Arian mener de fleste muslimer i USA nå velger å holde en lav profil.

– At pappa ble arrestert og må gjennomgå dette er en advarsel til andre om at det ikke lønner seg å stå fram og snakke ut, sier hun.

Nå sultestreiker altså faren på 30. dagen. Han er flyttet til et fengsel hvor han får ettersyn av sykepleiere: forrige onsdag kollapset han på cella, men sultestreiken fortsetter.

– Hundrevis av folk over hele USA er med på en fasteaksjon for å vise solidaritet, sier datteren.