Tirsdag 20. februar 2007
– Israel ønsker ikke fred
– Så lenge Vesten lar Israel legge premissene, er dessverre en fredsavtale en fjern drøm, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.

– Jeg var i Øst-Jerusalem da nyheten om Mekka-avtalen om palestinsk samlingsregjering kom torsdag 8. februar. Da jeg kom ut fra hotellet fredag morgen vrimlet det av soldater i gatene. Israel hadde startet gravingen om den omstridte tunnelen ved Al-Aqsamoskeen, og hæren sperret av hele Gamlebyen. Resultatet var som forventet: Neste dag begynte steinkastingen og demonstrasjonene fra palestinerne, sier Hilde Henriksen Waage, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning, PRIO.

Hun mener mønsteret er uhyggelig velkjent: Hver gang palestinerne er like ved å få til et framskritt i sitt enhetsarbeid, trår Israel til med noe som provoserer fram uro.

– Likevel eksisterer det en seiglivet forestilling om at Israel ønsker fred. Det gjør de ikke. Avvisningen av Mekka-avtalen er nok et uttrykk for dette.

Mekka-avtalen

Mekka-avtalen ble inngått etter at nesten 100 palestinere er drept i blodige sammenstøt mellom de to rivaliserende partiene Hamas og Fatah de siste månedene. I Mekka ble de to partene enige om å danne en samlingsregjering. Håpet er at en ny regjering kan få slutt på de interne stridighetene, samt føre til at av boikotten av de palestinske selvstyremyndighetene blir opphevet.

Israel var raskt ute med å avvise Mekka-avtalen. De mener plattformen for den nye regjeringen ikke innfrir kravene fra Kvartetten (USA, Russland, FN og EU) om å anerkjenne Israel, ta avstand fra vold og akseptere tidligere inngåtte avtaler. Søndag sa Israels statsminister Ehud Olmert at han og USAs president George W. Bush er enige om å fortsette boikotten. Også Kvartetten står fast på at en ny palestinsk regjering må innfri kravene fullt ut.

I går besøkte USAs utenriksminister Condoleezza Rice Midtøsten, og hadde møte med Olmert og palestinernes president Mahmoud Abbas. Etter møtet meldte Rice at hun kommer tilbake til Midtøsten snart, og at partene er enige om å møtes igjen.

Roser Norge

Hilde Henriksen Waage er positivt overrasket over at Norge tidlig gikk ut og sa at Mekka-avtalen åpner veien for normale politiske forbindelser med de palestinske selvstyremyndighetene.

– Her har Norge langt på vei valgt å fremme freden i Midtøsten framfor forholdet til nære allierte, i motsetning til da boikotten ble innført for et år siden.

Midtøstenkjenneren mener handlingsrommet for den norske regjeringen er blitt litt større i løpet av året, blant annet fordi Rice har hatt samtaler med palestinske ledere og USA ikke lenger er så kategorisk avvisende til å snakke med palestinerne.

– Derfor vil kanskje ikke Norge få like mye bank som vi ville fått i fjor, da ville vi fått høre at vi var de eneste som støttet terrorister.

Hun ser Norges linjeskifte som et uttrykk for at regjeringen, som hun mener er på desperat jakt etter en rolle å spille i Midtøsten, faktisk har funnet en slik rolle, nemlig å prøve å få hevet boikotten.

– Men det hjelper ikke om Norge opphever boikotten, hvis ingen andre gjør det. Og hvis ikke den nye regjeringen får økonomisk støtte slik at de klarer å vise resultater, vil det gå kort tid før kampene blusser opp igjen, og samarbeidsprosjektet ryker.

Realpolitikk

– Men en fortsatt boikott betyr en humanitær katastrofe. Vil virkelig verden gå for det?

– Åpenbart, hvis det er slik USA og Israel vil ha det. Dette handler om maktpolitikk og realpolitikk. Hvis Israel og USA hadde ønsket at palestinerne skulle lykkes i å forbedre situasjonen, slutte å slåss, få til samlingsregjering, så kunne man bare lettet litt på boikotten. Dessverre er det ingenting som tyder på at Israel har til hensikt å la palestinerne lykkes i å samarbeide eller i å opprette ro og orden. Hovedgrunnen er at Israel ikke ønsker fredsforhandlinger. De ønsker selv å bestemme virkeligheten på bakken. Derfor frykter jeg vi får se nye måneder og år med utsulting av palestinerne.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.39
Mandag 21. august 2017
TRAPPES OPP: – Det foregår en maktkamp i Venezuela. Ingen av partene har demokrati som hovedprinsipp, sier Venezuela-kjenner Eirik Vold.
Lørdag 19. august 2017
DILEMMA: Den islamistiske terroren skader europeiske samfunn hardt, sier forsker Petter Nesser. Han mener strenge mottiltak vil presse seg fram, som mer overvåking av internett.
Fredag 18. august 2017
BRÅK: Donald Trump sanket støtte i valgkampen på løfter om å skape jobber. Nå trekker stadig flere seg fra rådet som skal få dette til.
Torsdag 17. august 2017
SAMLES: Det såkalte alternative høyre går fra å være en internettbevegelse til å mobilisere i USAs gater.
Onsdag 16. august 2017
SKAL UT: Britene foreslo i går en overgangsavtale etter at de forlater EU i 2019. – Helt nødvendig, sier Storbritannia­ekspert John Todd.
Tirsdag 15. august 2017
URO: – Det er en sterk polarisering og det finnes mange tungt væpnede militser. Det gjør sjansene for politisk vold større, sier forsker Svein Melby.
Mandag 14. august 2017
VOLD: Rasistisk motivert vold øker i USA. Terroren i Charlottesville er en del av en høyreekstrem bølge.
Lørdag 12. august 2017
BLANDET: Mens president Donald Trump nekter å trappe ned krigstruslene, snakker USAs utenriksminister Rex Tillerson om et diplomati som virker.
Fredag 11. august 2017
PENGEPLAN: Med Donald Trump i Det hvite hus ser leiesoldatgründer Erik Prince mulighet til å tjene store penger på krigen i Afghanistan.
Torsdag 10. august 2017
BEROLIGER: På tross av høylytte krigstrusler fra begge sider, avviser Prio-forsker Stein Tønnesson at noen av partene i Korea-konflikten vil ty til våpen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk