Tirsdag 20. februar 2007
– Israel ønsker ikke fred
– Så lenge Vesten lar Israel legge premissene, er dessverre en fredsavtale en fjern drøm, sier Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage.

– Jeg var i Øst-Jerusalem da nyheten om Mekka-avtalen om palestinsk samlingsregjering kom torsdag 8. februar. Da jeg kom ut fra hotellet fredag morgen vrimlet det av soldater i gatene. Israel hadde startet gravingen om den omstridte tunnelen ved Al-Aqsamoskeen, og hæren sperret av hele Gamlebyen. Resultatet var som forventet: Neste dag begynte steinkastingen og demonstrasjonene fra palestinerne, sier Hilde Henriksen Waage, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning, PRIO.

Hun mener mønsteret er uhyggelig velkjent: Hver gang palestinerne er like ved å få til et framskritt i sitt enhetsarbeid, trår Israel til med noe som provoserer fram uro.

– Likevel eksisterer det en seiglivet forestilling om at Israel ønsker fred. Det gjør de ikke. Avvisningen av Mekka-avtalen er nok et uttrykk for dette.

Mekka-avtalen

Mekka-avtalen ble inngått etter at nesten 100 palestinere er drept i blodige sammenstøt mellom de to rivaliserende partiene Hamas og Fatah de siste månedene. I Mekka ble de to partene enige om å danne en samlingsregjering. Håpet er at en ny regjering kan få slutt på de interne stridighetene, samt føre til at av boikotten av de palestinske selvstyremyndighetene blir opphevet.

Israel var raskt ute med å avvise Mekka-avtalen. De mener plattformen for den nye regjeringen ikke innfrir kravene fra Kvartetten (USA, Russland, FN og EU) om å anerkjenne Israel, ta avstand fra vold og akseptere tidligere inngåtte avtaler. Søndag sa Israels statsminister Ehud Olmert at han og USAs president George W. Bush er enige om å fortsette boikotten. Også Kvartetten står fast på at en ny palestinsk regjering må innfri kravene fullt ut.

I går besøkte USAs utenriksminister Condoleezza Rice Midtøsten, og hadde møte med Olmert og palestinernes president Mahmoud Abbas. Etter møtet meldte Rice at hun kommer tilbake til Midtøsten snart, og at partene er enige om å møtes igjen.

Roser Norge

Hilde Henriksen Waage er positivt overrasket over at Norge tidlig gikk ut og sa at Mekka-avtalen åpner veien for normale politiske forbindelser med de palestinske selvstyremyndighetene.

– Her har Norge langt på vei valgt å fremme freden i Midtøsten framfor forholdet til nære allierte, i motsetning til da boikotten ble innført for et år siden.

Midtøstenkjenneren mener handlingsrommet for den norske regjeringen er blitt litt større i løpet av året, blant annet fordi Rice har hatt samtaler med palestinske ledere og USA ikke lenger er så kategorisk avvisende til å snakke med palestinerne.

– Derfor vil kanskje ikke Norge få like mye bank som vi ville fått i fjor, da ville vi fått høre at vi var de eneste som støttet terrorister.

Hun ser Norges linjeskifte som et uttrykk for at regjeringen, som hun mener er på desperat jakt etter en rolle å spille i Midtøsten, faktisk har funnet en slik rolle, nemlig å prøve å få hevet boikotten.

– Men det hjelper ikke om Norge opphever boikotten, hvis ingen andre gjør det. Og hvis ikke den nye regjeringen får økonomisk støtte slik at de klarer å vise resultater, vil det gå kort tid før kampene blusser opp igjen, og samarbeidsprosjektet ryker.

Realpolitikk

– Men en fortsatt boikott betyr en humanitær katastrofe. Vil virkelig verden gå for det?

– Åpenbart, hvis det er slik USA og Israel vil ha det. Dette handler om maktpolitikk og realpolitikk. Hvis Israel og USA hadde ønsket at palestinerne skulle lykkes i å forbedre situasjonen, slutte å slåss, få til samlingsregjering, så kunne man bare lettet litt på boikotten. Dessverre er det ingenting som tyder på at Israel har til hensikt å la palestinerne lykkes i å samarbeide eller i å opprette ro og orden. Hovedgrunnen er at Israel ikke ønsker fredsforhandlinger. De ønsker selv å bestemme virkeligheten på bakken. Derfor frykter jeg vi får se nye måneder og år med utsulting av palestinerne.


Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.39
Onsdag 12. april 2017
VALG: Folke­avstemningen i Tyrkia søndag skjer under militær unntaks­tilstand, en av mange innskjerpinger tyrkerne har måttet vende seg til.
Tirsdag 11. april 2017
UNNTAK: – Det er nødvendig å innføre unntakstilstand i Egypt nå, men vi krever at det skjer innenfor rammene til loven og grunnloven, sier venstre­politikeren Abdel Ghafar Shaker.
Mandag 10. april 2017
NORSK MODELL: Etter at fire personer ble drept i terrorangrepet i Stockholm, vurderer svenske myndigheter strengere antiterrorlover.
Lørdag 8. april 2017
SPENT: USAs angrep på Syrias luftvåpen får bred støtte i Nato. Russland reagerer skarpt og trekker seg fra en viktig avtale.
Fredag 7. april 2017
SKYLD: En rekke vestlige land anklager Syrias president Bashar al-Assad for å stå bak giftgassmassakren i Syria. Eksperter på kjemiske våpen mener det er for tidlig å slå fast hva som har skjedd.
Torsdag 6. april 2017
MASSAKRE: Donald Trump og Vladimir Putin er uenige om gass­angrepet i Syria.
Onsdag 5. april 2017
ILLE: – Situasjonen er ille her, sier opprørssoldat Mohamed Herdan etter gårsdagens rapporter om nok et angrep med kjemiske våpen i Syria.
Tirsdag 4. april 2017
USTABILT: Venstrefrontens Jean-Luc Mélenchon gjør målingsbyks i en fortsatt vidåpen fransk valgkamp.
Mandag 3. april 2017
JAKT: Donald Trump blir stadig hardere presset på bakgrunn av en russisk forbindelse som kritikerne ennå ikke har ­bevist at eksisterte.
Lørdag 1. april 2017
UNDER ANGREP: Sivile i Syria og Irak, USAs fattige og hele kloden er i livsfare når president Donald Trump former verden i sitt bilde.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk