– I ti år har jeg sagt at dette ikke er noen god løsning, sier Edvard Hoem om Kirkas syndsbekjennelse.

Forfatteren som har skrevet salmer siden begynnelsen av 1980-tallet, sier han vil være villig til å utforme nye varianter dersom han blir spurt, selv om han «ikke føler seg kallet».

Dagens bekjennelse betegner han som en unødvendig provokasjon.

– Man skal bekjenne sin svarthet nesten før man får satt seg ned på kirkebenken. Det må være mulig å komme til kirka uten å kjøpe hele pakka, sier han, og legger til at han synes gudstjenesten må begynne med en vektlegging av guds kjærlighet til mennesket.

– Det er på tide å understreke at mennesket ikke bare er syndig, men en del av det store skaperverket, sier han.

Hoem peker på at dagens syndsbekjennelse egentlig er et renselsesritual, og at dette ikke er nødvendig ved begynnelsen av en gudstjeneste. Man kan heller forberede seg dersom man vil delta i nattverd, mener forfatteren, som oppfatter syndsbekjennelsen som en høy terskel å møte kirkegjengerne med.

– Man går inn i en fellesskapssituasjon når man går til gudstjeneste, og uansett hvordan man formulerer seg, må prinsippet om å gjøre døra høy og porten vid gjelde. Kirka skal ikke bare være for dem som er sikre på alt og er «innafor», sier han.

Hoem mener teologi er viktigere enn form i dette spørsmålet.

– Dette gjelder synet på mennesket og på hva kirka skal være.

– Men hva slags form vil en syndsbekjennelse kreve?

– Det religiøse språket er veldig ofte et høyspråsk og et poetisk språk. Både høysangen i Bibelen og salmer er jo tidligere skrevet av mennesker som behersker denne formen. Dette er en form godt egnet til religiøse formål.