Dagbladet og VG ble taperne på avismarkedet også i fjor. Det ble klart da opplags- og lesertallene for 2006 ble offentliggjort i går. Tabloidene sliter med opplagsnedgang på henholdsvis 15.557 og 28.158 eksemplarer. Det tilsvarer nedgang på 9,6 og 8,2 prosent. Samlet opplag lå i fjor på 146.512 og 315.549 for de to løssalgsavisene.

Avisene som øker mest, finnes i en annen del av markedet: Blant dagsaviser ligger Dagens Næringsliv på topp med en økning på 3,2 prosent (2.336 aviser), deretter Finansavisen med 6,8 prosent (1.474 aviser). Klassekampen økte med 15,4 (1.350 aviser). Dette er Klassekampens høyeste opplagstall noensinne (se egen sak).

Også ukeavisene gjør det sterkt: Den suverene vinneren er Ny Tid, som ble overtatt av Damm og omgjort til nyhetsmagasin for et år tilbake. Ny Tid kan skryte av en økning på hele 117 prosent. Dette tilsvarer den økningen Morgenbladet kan vise til de siste fire åra, og ukeavisa holdt stand også i fjor: Avisa økte opplaget med 13,3 prosent.

Kjendiser

– Løssalgsavisenes fall er den viktigste tendensen, mener medieforsker Sigurd Høst.

Han omtaler tallene for VG og Dagbladet som dramatiske. Han tror også det er for lettvint å skylde på at flere leser nyheter på Internett, slik det ofte blir gjort.

– Dette har med innhold å gjøre, sier han.

Høst peker på at ukeblader har tatt større del av markedet for kjendisjournalistikk som også tabloidene konkurrerer om. Se og Hør kommet to ganger i uka, i tillegg har Her og Nå kommet til.

– Jeg tror løssalgsavisene har kunnet gjøre mer for å finne en formel for å få folk til å lese avisa, sier han.

Redaktør i Dagbladet Anne Aasheim sier til Klassekampen at de jobber med saken.

– Vi satte i gang et prosjekt for å gi avisa en ansiktsløfting før jul, og den fortsetter vi med.

Aasheim forteller at Dagbladet kan vise til bedre tall mot slutten av fjoråret og på begynnelsen av 2007.

– Går ansiktsløftingen på journalistikk eller form?

– Både og. Papiravisa skal gi noe utover det å lese Dagbladet på nett. Den skal gi substans, kvalitet og nærvær. Vi satser også på lørdagsavisa, sier Aasheim, uten å ville gå konkret inn på hvordan.

– Hva er de viktigste satsningene Dagbladet har stått for siden du tiltrådte som redaktør?

– Vi har ryddet opp i avisa. Vi prioriterer viktige saker og har droppet sexannonsene. Jeg tror det er grunnlag for to løssalgsaviser, men Dagbladet skal i større grad enn i dag skille seg ut fra VG, sier hun.

Kvalitet på papir

Dagens Næringslivs sjefredaktør Amund Djuve kan vise til solid opplagsvekst siden begynnelsen av 1980-tallet. Han begrunner suksessen med at avisa har satset på papiravisa og på redaksjonelt arbeid. Han peker på at Dagens Næringsliv skilte seg ut fra andre aviser med å øke staben i fjor.

– Papiravisa har merkvalitet i forhold til nettavisa, og vi nyter godt av gode konjunkturer i norsk økonomi. Vi er en nisjeavis som grenser opp mot allmennmarkedet, sier han.

Også Ny Tids redaktør Martine Aurdal smilte bredt i går. Hun mener Ny Tids oppgang skyldes et godt produkt, og hun setter seg som mål å bli opplagsvinner også neste år. Nyhetsmagasinet har riktignok måttet skjære ned staben nylig.

– Produksjonen ser foreløpig ut til å gå greit, sier hun om det.

Nisjer opp og ned

Selv om opplagsvinnerne er nisjeaviser, gir tallene ikke grunnlag for å si at nisjeaviser som sådan vinner terreng. Den kristne avisa Vårt Land går for eksempel tilbake med 6 prosent. Dagsavisen har en nedgang på 0,4 prosent, det samme som Nationen.

Sigurd Høst mener nisjeaviser vanskelig kan settes i samme bås.

– Klassekampen, Morgenbladet og Ny Tid utgjør et eget marked for folk som vil lese skikkelig stoff. Finansavisen og Dagens Næringsliv vinner på gode konjunkturer i norsk økonomi og den økte interessen som følger med det, sier han.

Med unntak av Adresseavisa, som øker, er tendensen blant regionavisene at de har en svak nedgang. Men Høst mener det ikke er grunn til å bekymre seg for det.

– Man kan ha en nedgang på én til to prosent i ti år og fortsatt være en viktig avis, sier han.

Grunnen til nedgangen mener han kan være at byene i regionene går gjennom samme tendens som har vist seg i Oslo: Løssalget svikter.

Lokalavisenes opplag er mer stabile.