– Det norske NS-regimet var blant de mest ekstreme i Europa. De skilte ikke mellom statsløse jøder eller flyktninger og jøder som var norske statsborgere. De hadde ingen hemninger med å utlevere også de jødene som var norske statsborgere. Dette hadde man hemninger med i resten av Europa, sier forskningsdirektør ved Holocaustsenteret Odd-Bjørn Fure til Klassekampen.

Nordmenns delaktighet står sentralt i utstillingen på Holocaustsenteret – eller HL-senteret som det kalles – som åpnet for publikum i går. Medansvaret er også både konkret og symbolsk til stede, idet HL-senteret er plassert i herskapelige Villa Grande på Bygdøy utenfor Oslo – Vidkuns Quislings residens under krigen.

Norsk deportasjon

Det første fotografiet som møter publikum i utstillingen, er da også av Akershuskaia. 26. november 1942 ble 532 personer fraktet med skipet MS Donau til Stettin i Tyskland nettopp herfra. Videre ble de lastet over i tog som tok dem til Auschwitz. Til sammen ble 771 norske jøder deportert for tilintetgjørelse i løpet av andre verdenskrig. 34 vendte tilbake i live.

– Fra ordre om arrestasjon til de ble avlevert til tyske tjenestemenn på kaia, var det norske borgere som sto for deportasjonen. Det forteller mye, sier Fure, som også er faglig ansvarlig for utstillingen.

De norske jødene vies stor plass. Et fotografi av en jødisk familie på skitur med passende strikkegensere viser forsøket på å «bli så norske som mulig» i møte med norsk assimilasjonspolitikk. Dystrere er minneveggen med over sju hundre navn på jødiske nordmenn. Fortellingen om de norske jødene dokumenteres med mye tekst og noen bilder. En slitt fangedrakt er plassert i monter, men er en fremmed detalj i en minimalistisk og ikke spesielt sentimental utstilling.

Ikke glemt

HL-senteret har allerede rukket å bli kritisert for en eksklusiv profil der folkemordet på jødene settes i sentrum på bekostning av andre folkemord. Kanskje nettopp derfor understreket Fure at den jødiske tragedien settes inn i en europeisk historie som innbefatter slavisk sivilbefolkning, sovjetiske krigsfanger, sigøynere, politiske opposisjonelle, homofile og Jehovas vitner, da han ledet omvisningen i går.

– Vi presenterer et breddeperspektiv som er nytt i verdenssammenheng. Men Holocaust står i sentrum også her. Hvorfor? Jo, fordi Holocaust sto i sentrum for NS-politikken og er det verste av alle folkemord. Samtidig er vi opptatt av samtid og aktualitet.

Utstillingen viser blant annet en oversikt over hvilke grupper som ble regnet som trusler innen den nazistiske tankegangen og hva slags trussel det var snakk om: Grad (høy eller ekstrem), hvordan den artet seg biologisk, sosialt og politisk.

– Vi har prøvd ikke å glemme noen grupper og å finne fram til den spesifikke politikken som rammet dem, kommenterer Fure. Dette har ifølge forskningsdirektøren vært et krevende stykke nybrottsarbeid.

Appellerer til tanken

Fure mener HL-senterets utstilling skiller seg fra andre museer til minne om jødeutryddelsen i resten av verden. En side ved dette er at utstillingen skal appellere noe til hjertet, men først og fremst til hodet.

– Faren ved dette er at man kan bli etterlatt helt tom. Her er det meningen at man skal komme ut med mulighet for å tenke videre, sier han.

En annen side er at de fleste museer stopper fortellingen i 1946. Det gjør ikke utstillingen på HL-senteret. Fure er nøye med å understreke at utstillingen ikke er et museum, men et forsknings- og dokumentasjonssenter. Utstillingen er ikke ment å skue tilbake på historien for historiens skyld, men med tanke på framtida. Han trekker fram eksempelet provinsen Darfur i Sudan for å belyse folkemordets aktualitet i dag.

Utstillingens siste del er dermed viet til aktuelle spørsmålsstillinger. Fure ramser opp fire punkter: Folkemord, antisemittisme og rasisme, folkeretts- og menneskerettsregimer og til sist spørsmålet om hvilken stilling totalitære krefter inntar i dag.

Etter hvert vil vandreutstillinger knyttet til aktuelle tema bli arrangert. Først ut er utstilling om sigøynernes situasjon, deretter en om filmskaperen Leni Riefenstahl og nazistisk propaganda.