Folkeavstemninger er ikke hva det en gang var, for José Manuel Durão Barroso. Som statsminister i Portugal så sent som i 2004, støttet han en folkeavstemning i sitt eget land. Men da han ble leder av EU-kommisjonen endret det seg, han fikk et nytt syn på saken.

«Det gjør livene våre med 27 medlemsland i EU mer vanskelig,» skal Barroso ifølge EUobserver ha uttalt før et besøk i Nederland forrige uke før han stilte følgende spørsmål: «Om en folkeavstemning hadde blitt holdt om etableringen av EU eller introduksjonen av euroen, tror du disse ville ha passert?»

Barrosos problemer med grunnlover kom nok for alvor våren 2005, da et flertall først i Frankrike og deretter i Nederland, avviste EU-grunnloven. Slikt vil Barroso ha en slutt på, ikke minst i sitt pågående arbeid for å gjenopplive EU-grunnloven. Dette arbeidet inkluderer nå derfor følgende bønn fra Barroso til EU-lannd: Hold dere unna folkeavstemninger.

Konkret skal han uttalt følgende til nederlandske journalister: «Folkeavstemninger gjør ratifiseringsprosessen for EU-traktater langt mer komplisert og mindre forutsigbar.»

Uttalelsen kom i forbindelse med et besøk Barroso hadde i Nederland forrige uke.

Folkeavstemning

Barrosos besøk til Nederland kom dagen etter at den nye regjeringskoalisjonen, bestående av statsminister Jan Peter Balkenendes kristelig-demokratiske parti, det sosialdemokratiske partiet samt et protestantisk parti, hadde presentert sin regjeringsavtale, der det heter at Nederland ønsker endringer i EU-grunnloven.

I avtalen heter det at man ønsker en tekst som skiller seg klart «i innhold, størrelse og navn fra den 'konstitusjonelle traktaten" som tidligere ble avvist». «EU-konstitusjonen er ikke svaret,» skal Balkenende ha uttalt ifølge Associated Press. Han skal ha lagt til at «Den nye teksten burde enkelt og greit endres til et supplement til de gjeldende traktatene der det trengs».

Samtidig har den nye regjeringen utsatt spørsmålet om hvorvidt en eventuell revidert grunnlov skal gjennom en ny folkeavstemning i landet, i påvente av råd fra landet viktigste rådgivende organ, Raad van State. Rådet vil ta stilling først når en eventuell ny tekst foreligger.

Venstreopposisjonen i det nederlandske parlamentet har kritisert regjeringens plan som et forsøk på å få på plass grunnloven uten en ny folkeavstemning. Også innad i det sosialdemokratiske regjeringspartiet har det ifølge EUobserver kommet kritikk mot planen om å vente på rådet fra den rådgivende organet.

Kravet om at det ikke lenger skal ha navnet «konstitusjon» er ikke nye toner fra Nederland. Landets tidligere utenriksminister Ben Bot hisset på seg opposisjonen da han før høstens valg i Nederland tok til orde for å bytte navn og få i gang forhandlingene om en ny traktat.

– Har ansvar

Barroso skal under sitt besøk i Nederland ifølge EUobserver ha lagt hardt press på den nye regjeringen for å få landet til å snarest bidra til en ny grunnlov. «Nederland har selvsagt ratifisert traktaten, så da har Nederland et ansvar for å ratifisere den,» skal Barroso ha uttalt.

For lederen av en EU-kommisjon som ønsker å beholde så mye som mulig av grunnloven, kan neppe krav om at en ny tekst «klart skal skille seg» fra den gamle, være spesielt populært. Barroso skal imidlertid ha brukt den nye regjeringens uttalte ønske om en ny tekst for alt det er verdt i sitt press på regjeringen.