Mandag 12. februar 2007
Vil ikke ha noen folkeavstemning
EU-kommisjonens leder José Manuel Barroso vil ha slutt på forstyrrende folkeavstemninger, og ber Nederland glemme tanken om en ny folkeavstemning.

Folkeavstemninger er ikke hva det en gang var, for José Manuel Durão Barroso. Som statsminister i Portugal så sent som i 2004, støttet han en folkeavstemning i sitt eget land. Men da han ble leder av EU-kommisjonen endret det seg, han fikk et nytt syn på saken.

«Det gjør livene våre med 27 medlemsland i EU mer vanskelig,» skal Barroso ifølge EUobserver ha uttalt før et besøk i Nederland forrige uke før han stilte følgende spørsmål: «Om en folkeavstemning hadde blitt holdt om etableringen av EU eller introduksjonen av euroen, tror du disse ville ha passert?»

Barrosos problemer med grunnlover kom nok for alvor våren 2005, da et flertall først i Frankrike og deretter i Nederland, avviste EU-grunnloven. Slikt vil Barroso ha en slutt på, ikke minst i sitt pågående arbeid for å gjenopplive EU-grunnloven. Dette arbeidet inkluderer nå derfor følgende bønn fra Barroso til EU-lannd: Hold dere unna folkeavstemninger.

Konkret skal han uttalt følgende til nederlandske journalister: «Folkeavstemninger gjør ratifiseringsprosessen for EU-traktater langt mer komplisert og mindre forutsigbar.»

Uttalelsen kom i forbindelse med et besøk Barroso hadde i Nederland forrige uke.

Folkeavstemning

Barrosos besøk til Nederland kom dagen etter at den nye regjeringskoalisjonen, bestående av statsminister Jan Peter Balkenendes kristelig-demokratiske parti, det sosialdemokratiske partiet samt et protestantisk parti, hadde presentert sin regjeringsavtale, der det heter at Nederland ønsker endringer i EU-grunnloven.

I avtalen heter det at man ønsker en tekst som skiller seg klart «i innhold, størrelse og navn fra den 'konstitusjonelle traktaten" som tidligere ble avvist». «EU-konstitusjonen er ikke svaret,» skal Balkenende ha uttalt ifølge Associated Press. Han skal ha lagt til at «Den nye teksten burde enkelt og greit endres til et supplement til de gjeldende traktatene der det trengs».

Samtidig har den nye regjeringen utsatt spørsmålet om hvorvidt en eventuell revidert grunnlov skal gjennom en ny folkeavstemning i landet, i påvente av råd fra landet viktigste rådgivende organ, Raad van State. Rådet vil ta stilling først når en eventuell ny tekst foreligger.

Venstreopposisjonen i det nederlandske parlamentet har kritisert regjeringens plan som et forsøk på å få på plass grunnloven uten en ny folkeavstemning. Også innad i det sosialdemokratiske regjeringspartiet har det ifølge EUobserver kommet kritikk mot planen om å vente på rådet fra den rådgivende organet.

Kravet om at det ikke lenger skal ha navnet «konstitusjon» er ikke nye toner fra Nederland. Landets tidligere utenriksminister Ben Bot hisset på seg opposisjonen da han før høstens valg i Nederland tok til orde for å bytte navn og få i gang forhandlingene om en ny traktat.

– Har ansvar

Barroso skal under sitt besøk i Nederland ifølge EUobserver ha lagt hardt press på den nye regjeringen for å få landet til å snarest bidra til en ny grunnlov. «Nederland har selvsagt ratifisert traktaten, så da har Nederland et ansvar for å ratifisere den,» skal Barroso ha uttalt.

For lederen av en EU-kommisjon som ønsker å beholde så mye som mulig av grunnloven, kan neppe krav om at en ny tekst «klart skal skille seg» fra den gamle, være spesielt populært. Barroso skal imidlertid ha brukt den nye regjeringens uttalte ønske om en ny tekst for alt det er verdt i sitt press på regjeringen.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.38
Torsdag 18. oktober 2018
OLJE: Om to uker planlegger USA å stanse all olje­eksport fra Iran. Planen er avhengig av støtte fra Saudi-Arabia. Det kan nå bli vanskelig.
Onsdag 17. oktober 2018
LÅST: Theresa May hevder å se «reell framgang», men trues med en avtaleløs brexit. Flere briter foretrekker imidlertid en «no deal»-løsning foran andre alternativer.
Tirsdag 16. oktober 2018
ADVARER: Saudi-Arabia lover å svare enhver reaksjon på Khashoggi-saken med «enda sterkere tiltak». Det kan få følger for verdens­økonomien.
Mandag 15. oktober 2018
GA OPP: Ulf Kristersson gir opp første forsøk på å danne regjering. Nå får trolig Stefan Löfven sjansen. – Ligger an til en Löfven-regjering, sier statsviter.
Lørdag 13. oktober 2018
BOM: Regjeringspartiet CSU har skjerpet retorikken på asyl- og inn­vandringsfeltet foran søndagens valg i Bayern. En feilkalkulering, tror professor Ursula Münch.
Fredag 12. oktober 2018
ILLE: Den tøffe menneskeretts­situasjonen danner et dystert bakteppe for det topptunge norske statsbesøket til Kina. Ikke minst gjelder det muslimer i Xinjiang-provinsen.
Torsdag 11. oktober 2018
DUELL: USA vil tvinge fram konsesjoner fra Kina før G20-møtet i november ved å skjerpe frontene.
Onsdag 10. oktober 2018
ANKER: Inés Madrigal (49), som ble stjålet som baby av legen ­Eduardo Vela, vil anke dommen om at saken er foreldet til høyesterett. Også påtalemyndigheten anker.
Tirsdag 9. oktober 2018
TILBAKE: Saif al-Islam Gaddafi lever, befinner seg i Libya og vil stille til valg. Det bekrefter Othman BenBaraka, som leder Saif al-Islams bevegelse.
Mandag 8. oktober 2018
TVILER: Selv om anklagene om drap av Khashoggi kan stemme, vil det neppe få konsekvenser for det mektige kongedømmet, sier saudiarabisk aktivist.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk