Bøkene om Nancy Drew – kjent i Norge også som Frøken Detektiv – dukket for første gang opp i USA i 1930, etter en idé av forlegger og barnebokforfatter Edward Stratemeyer. Bøkene slo veldig godt an, ble barnelektyre nærmest verden over og har blitt solgt i mer enn 200 millioner eksemplarer. I disse dager relanseres bøkene om Frøken Detektiv på norsk, både de gamle originale, samt nyskrevne titler, hvor førkrigs-Nancy Drew nå sender e-post og sms.

I forordet til den første av disse, kommer Ny Tid-redaktør Martine Aurdal ut av detektiv-skapet og framholder Nancy Drew som sin første helt. Kanskje ikke alle som så det komme?

– Frøken Detektiv var det første jeg leste som barn, forteller Aurdal. Den gangen jeg fikk jeg sju kroner og 50 øre i lommepenger i uka, nøyaktig prisen av et Donald-blad, og foreldrene mine håpet nok at jeg skulle kjøpe Donald framfor godteri.

Men Aurdal fant en smart vei ut av den tidlige pengeknipa: Hun gikk på antikvariater og fant ikke bare Donald-blader til 1,50 stykket, men også: Frøken Detektiv-bøker.

Gjøre godt

Aurdal har hele førsteopplaget i en kiste på loftet. De skal ikke ut av familien med det første. Og hun fikk lyst, som sikkert alle fikk, til å bli detektiv av å lese dem.

– Så ble jeg journalist også, og det er kanskje ikke så langt unna? Jeg tror detektivdrømmen kokte ned til ønsket om å gjøre noe bra, og finne ut av ting.

Et viktig insentiv til unge Martine Aurdals detektivambisjoner var tyveriet av «Vampyr» fra Munch-museet i 1988. Dette forarget henne i så stor grad at hun satte seg selv, i form av «Tøyen detektivklubb», på saken.

– Jeg vokste opp ved siden av Munch-museet og følte den gang, som nå, at de som stjeler derfra, de stjeler fra meg.

Derfor ville hun hjelpe. Være Tøyens Nancy Drew.

– Jeg har alltid sagt at jeg ikke har noen forbilder, men Nancy Drew var forbilde, en rollemodell for meg. Og sikkert for flere generasjoner av småjenter. Jeg er glad for det. Det er viktig at det finnes jenter – og kvinner – i hovedrollene i såvel litteraturen som samfunnet, sier hovedrolleinnehaveren i Ny Tid.

«Vampyr» kom forresten til rette igjen, men uten Martine Aurdals hjelp.

Helt

– Men hvorfor er Nancy Drew et forbilde?

– Fordi hun er tøff. Fordi hun er smartere enn faren sin. Og fordi bøkene om henne utspiller seg i et mindre feminisert univers enn man ellers er vant til. De er ikke jente- og guttemerket slik for eksempel leketøy er det. Alt er ikke rosa og blått. Som er en av de viktigste mekanismene verden har for opprettholdelsen av et kjønnssegregert samfunn. Deilig derfor å lese noe mer realistisk.

– Leser du Nancy Drew for realismens skyld?

– Nei da. Jeg mente vel mer det at hun kan være en helt på andre måter enn å være søt og sitte pent oppreist med bena i kors.

– I løpet av 56 bøker kysser ikke Nancy kjæresten sin Ned en eneste gang. Forbilledlig også det?

Aurdal ler:

– Jeg tenkte faktisk på det da jeg leste de nye bøkene forleden. Det slo meg for første gang at også Nancy Drew har et sex-liv. Men det er, som du sier, ikke med, og det er ikke sikkert det betyr mer enn at det ikke er kjærligheten som er fokuset i disse bøkene. Det er eventyret. Det er moroa og spenninga.

Uskyld

At Damm finner det for godt å blåse støvet av Nancy Drew er selvsagt ikke helt tilfeldig: Om ikke lenge kommer en nemlig en storstilt, som det heter, film om den kvinnelige detektiven, med skuespiller Emma Roberts i rollen som Drew. Men tror Aurdal at bøkene, med filmen som drahjelp, kan nå ut til unge lesere også i dag?

– Det er jeg litt nysgjerrig på. Jeg tror nok at alle mødrene kommer til å kjøpe bøkene til barna sine, men kanskje har det barnlige universet utvikla seg for mye? Influert av tv, film og dataspill. Kanskje Frøken Detektiv blir for uskyldig for dem? Jeg håper ikke det. Jeg vil jo at barn skal være uskyldig så lenge som mulig.

Ja, hvem vil ikke det?