Verdier
- I et intervju med Klassekampen i fjor høst sa forsker Inger-Lise Lien at «integrering må bety at du på et verdimessig plan kan slutte deg til de grunnleggende kjerneverdiene i samfunnet». Det er ikke et originalt standpunkt, og fra flere hold snakkes det nå om at integrering av innvandrere i realiteten er en «verdikamp». Vi må innrømme at vi har store problemer med å gjøre kampen for «felles verdigrunnlag» til det sentrale i integreringen, og vi ser med undring på ideer om at et «troskapsløfte» skal være en betingelse for å få opphold.
- Selvfølgelig må alle som flytter til Norge respektere norsk lov og innrette seg etter de kjørereglene som gjelder. Vi er også enige i at verdier som toleranse, nestekjærlighet, likhet, solidaritet og likestilling bør være grunnleggende i samfunnet. Vår skepsis skyldes at vi liten grad føler oss komfortable med hva som defineres som vårt «felles verdigrunnlag». Og da er vi nettopp ved sakens kjerne: I et levende demokrati pågår det hele tida en kamp og forhandling om hva som er våre felles verdier, det vil alltid være folk som bekjemper den rådende konsensus. Når innvandrere kommer til Norge, er det derfor vanskelig å avkreve et troskapsløfte til noe som også mange nordmenn er uenige i. Når for eksempel enkelte muslimer reagerer på det de oppfatter som en degradering av kvinnekroppen i offentligheten, er det et standpunkt som de deler med andre i Norge, for eksempel kvinnegruppa Ottar og mange kristne. Og for egen del synes vi det først og fremst er grådige norske kapitalister som bryter med vårt «felles verdigrunnlag».
- Vi er altså redde for at kampen for norske, eller «vestlige» verdier som de gjerne kalles, i integreringssammenheng, vil bidra til en uønsket ensretting og disiplinering av debatten om hva slags samfunn vi ønsker oss, samtidig som det representerer en underkjenning av det faktum at det kontinuerlig pågår en strid om hvilke verdier som skal være styrende for samfunnsutviklingen. Bevisstheten om dette er ingen desavuering av verdikampens betydning – snarere det motsatte. Men den utkjempes ikke av et evig vestlig «vi» i enig kamp mot et innvandret, muslimsk og svartskallet «de».
