I gårsdagens Klassekampen krevde Lars Gule, studieleder ved Høgskolen i Oslo, forbud mot ansiktssløret niqab på landets høgskoler og universiteter. Gule hevdet at tildekking av ansiktet ødelegger kommunikasjonen på skolene, og at jentene uansett ikke kan forvente å få jobb etterpå.

Gülay Kutal, leder for SVs etniske likestillingsutvalg, mener Gules forslag er farlig og vil virke mot sin hensikt.

– Et forbud provoserer frem stå-på-viljen når det gjelder å synliggjøre sin identitet, og det øker kamplysten mot samfunn som ikke gir rom for å uttrykke denne identiteten, sier Kutal til Klassekampen.

Kvinneundertrykking kan ikke fjernes ved forbud mot et symbol, mener hun. Noe som kan symbolisere kvinneundertrykking kan også være frivillig brukt, sier hun.

Kutal mener Gule må svare på blant annet hvor mange som går med tildekket ansikt før han tar til orde for et forbud.

– Da jeg spurte byråd for barn og utdanning i Oslo, Torger Ødegård, om dette på radio, sa han bare «få». Hva er dette «få», spør Kutal.

Videre spør Kutal om man har snakket med disse jentene og deres familier.

– Står de beinhardt på sine krav om å bruke ansiktstildekkende slør, eller ser de ingen stor forskjell mellom for eksempel hijab og niqab? Hvordan ser de på de eventuelle ulempene med å bruke niqab i en undervisnings- eller arbeidssituasjon, spør Kutal.

Hvis man forbyr niqab, finner man aldri ut hvorfor en intellektuell person som vil bidra til samfunnet ved å ta utdanning kan frivillig velge å segregere seg i det samme samfunnet, hevder hun.

Hun er overbevist at man kommer til enighet om dette når man tar disse diskusjonene med den enkelte elev og familie og den enkelte undervisningsinstitusjon.

Lite utbredt

Leder for Muslimsk Studentsamfunn, Mohammad Usman Rana, støtter Kutal, og sier han er prinsipielt motstander av lover som innskrenker enkeltindividets frihet og valgmuligheter.

– Det er et svært lite utbredt fenomen, og derfor synes jeg studieinstitusjonene heller bør gå i dialog med dem som går med heldekkende slør enn å forby, sier Rana til Klassekampen.

Men Rana er enig med Gule i at slik tildekning kan by på problemer i en undervisningssituasjon hvor både verbale og ikke-verbale uttrykk er viktige. At arbeidsgiver diskriminerer mennesker med en ikke-vestlig bakgrunn, det være seg på bakgrunn av navn, etnisitet, hudfarve eller religion er ikke noe nytt, understreker han.

– Det er ikke noe tvil om at heldekkende slør vil forverre diskrimineringen for de få det gjelder, men hvem skal klandres for det? Arbeidsgiveren for sine holdninger, eller arbeidssøkeren fordi hun har valgt en fri utfoldelse i livet, spør han.

Han påpeker at ansiktsslør ikke er påbudt i islam slik som vanlig hijab.

– Av den grunn fortjener ikke fenomenet den oppmerksomhet det får i norske medier, sier han.

Må respektere

Safia Yusuf Abdi ved Mangfold i Arbeidslivet, sier at ansiktsslør dreier seg om at man kan ha på seg hva man vil i en demokratisk verden. Så lenge jentene selv velger dette, må vi respektere dette, sier Abdi. Hun ser heller ingen grunn til at tildekkede kvinner ikke skal kunne få jobb.

– Det dreier seg om hvorvidt de kan utføre jobben. Ikke hvordan de er påkledd, sier Abdi til Klassekampen.

– Europa er ikke vant til dette, fordi ansiktsuttrykk er viktig her. Men det kan endre seg. Jentene gjør ikke noe som skader andre, så da må vi la dem være, sier hun videre.

Ilham Hassan, leder for somalisk studentersamfunn ved Universitet i Oslo og Høgskolen i Oslo, sier hun aldri har sett ansiktsslør på studiestedene.

– Derfor synes jeg det er merkelig at det er tatt opp, sier Hassan til Klassekampen.

– Jeg vet om tre i Norge, og de studerer ikke, sier hun videre.

Informasjonsleder i det europeiske rådet for religiøse ledere Shoaib Sultan mener også at forbud er feil vei å gå, fordi det vil føre til at flere kan komme til å bruke ansiktsslør i protest.

Stortingspolitiker for Ap, Saera Khan, sier derimot til Klassekampen at hun støtter Gules forslag om forbud i det offentlige rom. Sadia Hussain og Sajila Anwar i Amnestys nye gruppe som jobber med minoritetsgruppers utfordringer i Norge, støtter også Gule. De ser ingen grunn til at et slikt forslag kommer til å krenke de grunnleggende menneskerettighetene.