Miljøvernminister Helen Bjørnøy har foreslått å redusere Norges klimagassutslipp med 20 prosent, Jens Stoltenberg sier han ikke har bestemt seg, og SV ønsker reduksjoner på 50 prosent innen 2050. Men ifølge FNs klimapanel er dette langt fra nok. Skal vi unngå farlige klimaendringer må de globale utslippene reduseres med mellom 60 og 80 prosent.

Gunnar Eskeland er seniorforsker ved Cicero Senter for klimaforskning. Han mener det er all grunn til å være bekymret for at kloden nå er i ferd med å overstige irreversible terskler.

– Det er ingen grunn til å tro at effekten av klimaendringene vil komme gradvis. Endringene kan like gjerne være voldsomme og overraskende, sier Eskeland.

Han mener vi på langt nær har opplevd de sterkeste konsekvensene av dagens utslipp.

– Selv om vi skrur av alle utslipp i dag, vil klimaendringene forsterke seg i mange tiår, sier seniorforskeren.

Feil ende

Einar Håndlykken i miljøstiftelsen Zero støtter Eskelands dystre spådommer, og mener den norske debatten om klimagassutslipp har startet i feil ende.

– Vi kan ikke spørre oss hva som er et passelig utslippsmål. Det riktige spørsmålet er hvor mye utslippene må reduseres for å unngå farlige klimaendringer, sier han.

Zero mener norske utslipp må reduseres med 90 prosent innen 2050.

– Legger vi til grunn at alle på jorda skal kunne slippe ut like mye, så må Norges utslipp reduseres med 90 prosent i forhold til i dag. Årlig slipper hver nordmann ut tolv tonn CO2 hver. Vi må ned på 1 tonn hver, mener Håndlykken.

Han er ikke redd for at kravet ikke blir tatt på alvor.

– Vi må se på klimaendringene på en helt ny måte. Vi kan ikke slukke en brann med å helle bensin på bålet, sier han.

Allerede for sent?

– Det pågår allerede irreversible klimaendringer. En rekke arter er i ferd med å bli utryddet, sier den britiske klimaeksperten Chris Taylor til Klassekampen.

På oppdrag for den britiske regjeringen har han sammen med en rekke andre forskere vurdert hvilke konsekvenser klimaendringene kan ha, og hva det vil koste å stanse dem. Forskningen er publisert i den såkalte Stern-rapporten, som ble lagt fram høsten 2006.

Dersom verdens ledere ikke snart foretar seg noe, er det ifølge Taylor og Stern-rappoten 50 prosent sjangse for at den globale middeltemperaturen vil øke med fem grader. Da vil forskernes dystreste spådommer slå til.

Det er imidlertid mulig å stanse den akselererende drivhuseffekten. Men da må vi ifølge Taylor stabilisere konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren på under 500 ppm (parts per million). I dag ligger nivået på 430 ppm, og hvert eneste år øker konsentrasjonen med to ppm.

En stabilisering av drivhusgasser i atmosfæren krever ifølge Taylor globale reduksjoner på 80 prosent. Hvis ikke vil klimagassutslippene føre til så store ødeleggelser at verden vil miste minst fem prosent av den globale produksjon (GDP) hvert år. Det vil ikke være mulig å rette opp ødeleggelsene igjen. Tar man imidlertid høyde for at klimaendringene kan ha større effekt enn det man ser i dag, ser framtida enda dystrere ut: Da mener forskerne at vi kan miste opp til 20 prosent av produksjonen på verdensbasis. Prisen for å unngå farlige klimaendringer ligger imidlertid ifølge forskerne på bare 1 prosent av GDP.

Arter forsvinner

Som et eksempel på de pågående irreversible klimaendringene, viser Taylor til at verdens korallrev er truet av utryddelse. Årsaken er blant annet temperaturstigninger i havet. Skulle korallrevene forsvinne vil det igjen ha en svært ødeleggende effekt på dyrelivet, som plankton, muslinger og fisk.

Hvor stor effekt klimaendringene vil ha avhenger ifølge Taylor av hvor mye vi tillater at den globale gjennomsnittstemperaturen stiger. En temperaturstigning på to grader kan blant annet bety at Grønlandsisen smelter. Skulle temperaturen øke med tre grader kan deler av regnskogen i Amazonas kollapse. Ved en temperaturstigning på fire grader kan opptil 50 prosent av artsmangfoldet på jorda bukke under. Store fjellområder vil bli dekket med vegetasjon, og andre arter, som ikke har noen nye leveområder å søke til, vil dø ut. Ved en temperaturstigning på fem grader vil matvareproduksjonen på hele kontinenter bli ødelagt.

Stern-rapporten viser for eksempel til at opp til én tredel av matproduksjonen i Afrika kan bli ødelagt. I tillegg kommer konsekvenser som stormer, skogbranner, oversvømmelser og hetebølger. I verste fall vil opp mot 200 millioner mennesker bli drevet på flukt.

Forskerne advarer også mot selvforsterkende effekter. I dag reflekteres mye av lyset og varmen fra sola av polisene i Arktis og på Grønland. Dersom isen smelter vil varmen fra sola i stedet bli absorbert av jorden og havet. Det vil igjen akselerere drivhuseffekten. Dersom permafrosten i Sibir og Canada i tillegg slipper taket, vil store menger CO2 bli frigitt.

Verdens skoger fungerer i dag som grønne lunger som binder opp CO2. Skulle drivhuseffekten forsterkes kan store deler av Amazonas tørke ut. Resultatet er en selvforsterkende effekt der enda mer CO2 slippes ut og enda mer skog ødelegges.