Bonanza
- I de vestlige industrilandene har det de siste årene foregått en dramatisk omfordeling av verdier fra arbeidstakerne til kapitaleierne. De politiske effektene kan bli så dramatiske at selv markedsliberalismens ypperste forsvarere nå roper varsko. I en fersk rapport fra investeringsbanken Morgan Stanley skriver sjeføkonom Stephen Roach at han frykter et politisk tilbakeslag for markedsliberalismen og globaliseringen.
- I motsetning til i mange utviklingsland, kommer veksten i vestlige industriland ikke vanlige lønnsmottakere til gode. Steephen Roach mener dette forholdet utfordrer den dominerende ricardianske teorien om at alle vinner på globaliseringen. Morgan Stanley-økonomen skriver at det nå har oppstått en mektig asymmetri når det gjelder globaliseringens virkninger for industrilandene. Lønningenes andel av nasjonalinntekten i G7 pluss-området (USA, Japan, EMU, Storbritannia og Canada) er nå på rekordlave 53,7 prosent, mens overskuddene utgjør 15,6 prosent, som er tilsvarende rekordhøyt. Dette karakteriserer Stephen Roach som «en veritabel bonanza for kapitalavkastningen». Spesielt ille er det i USA, der arbeidstakerne ikke får noe igjen for en betydelig økning i produktiviteten.
- Morgan Stanley-rapporten slår fast at arbeidstakerne ikke lenger har sterke fagforeninger som kan presse lønningene oppover, og at dette nå slår ut i et «backlash» for arbeiderklassen. Han mener likevel at misnøyen vil kunne slå ut i et politisk klimaskifte, som gjør at det politiske flertallet skifter fra «pro-capital right» til «pro-labor left». Morgan Stanley frykter at dette vil kunne føre til krav om økte lønninger, «press mot profitten» og krav om reguleringer, for eksempel rettet mot urimelig høy avkastning i finansmarkedet og skatteskjerpelser for de rikeste. Morgan Stanley frykter også en økende proteksjonisme og en tilbakevending til nasjonalstaten. Rapporten viser med all ønskelig tydelighet at globaliseringen er drevet fram med sikte på å øke kapitaleiernes makt og profitt på bekostning av arbeidstakernes interesser. Spørsmålet Morgan Stanley stiller er om kapitalistene nå har gått for langt i sin grådighet.
