Det er kaldt og forblåst på Nyhavna i Trondheim, området øst for Midtbyen ut mot fjorden. Lastebilene som passerer spruter opp råtten snø fra de siste dagenes snøfall og påfølgende tøvær. Mellom svære lagerbygninger snor veien seg ut til fjorden.

Det er dette området den udemokratisk valgte regjeringen i bygg:Larm har satt seg fore å lage en framtid for. Når musikkens bransjefestival by:Larm arrangeres i Trondheim om en ukes tid, skal bygg:Larms regjering legge fram sine visjoner for Nyhavna. Ikke sånn å forstå at de vil jage vekk aktiviteten som er der nå. Det mener de vil skje uansett, når toglinjene og hovedveiens løp gjennom byen legges om. Da vil lager- og lastevirksomheten følge etter, og i løpet av 10–20 år regner de med at Nyhavna, som er seks ganger større enn Aker Brygge i Oslo, blir omregulert.

Bred samling

Vi møter regjeringen under mindre værharde forhold, på Ramp Pub og Spiseri på Svartlamoen. Statsminister, miljøminister og kulturminister er på plass, sekundert av en statssekretær. Bare næringsministeren og kunnskapsministeren mangler.

Statsminister Trond Petter Stamsø Munck er ved Trøndelag Teater, miljøminister Harald A. Nissen har flere hatter, blant annet representerer han partiet De grønne i bystyret. Kulturminister Silje Engenes er kunstnerisk og daglig leder for Teaterhuset Avant Garden, og statssekretær Gisvold fronter den pågående folkebevegelsen «Æ e mot», som protesterer mot at Trondheim skal søke om OL i 2018.

Sammen representerer de flere av Trondheims miljøer og nettverk. Og de må være tidlig ute, er mantraet. Byplanlegging er seige saker, og regjeringen vil bort fra en trend der folket først kommer med i prosessen etter at planene er lagt. Da blir befolkningens rolle å si nei, å protestere på mer eller mindre fastlagte rammer. I Nyhavna vil de la folket være kreative og komme med forslag: gjennom å være tidlig ute, håper de folk i byen kan bli premissleverandørene for utviklingen av byen.

– Vi har hatt idéverksted og folkemøter for å trekke ulike miljøer inn i arbeidet. Ut fra det satte vi ned en regjering, for å symbolisere at byutvikling må være en demokratisk prosess som har legitimitet blant folk det angår, forklarer statssekretær Gisvold.

– Bare se på Bjørvika i Oslo, det er et eksempel på hvordan det ikke bør gjøres, sier Nissen.

– Det er Trondheim kommune som eier Trondheim Havnevesen. Altså er det folket i byen som eier området. Vi må komme på banen og si hva vi vil, og her har vanlige folk og det offentlige en unik mulighet til å bestemme, sier Nissen.

– Hvis det ikke legges en helhetlig plan, kommer kapitalen inn og får siste ordet, skyter Munch inn.

Dogmatisk

Oslo manglet en helhetlig plan, mener de. For å unngå å havne i samme situasjon har regjeringsmedlemmene laget et sett dogmer for utviklingen av Nyhavna. Kunnskap, næring, miljø og kultur har fått hver sine dogmer, i tillegg til noen felles retningslinjer – som at bolig, uteliv og produksjonslokaler skal blandes i bydelen.

De vil inkludere stemmer som har tilknytning til byens kulturliv, ikke bare næringslivet og handelsstanden. For ifølge regjeringen er det kulturlivet som er Trondheims egentlige ryggrad – byens sjel, om du vil.

I dag har folk flest i Trondheim ikke noe nært forhold til bydelen det er snakk om.

– Mange har aldri vært der. Det er et svært område, og en av de siste mulighetene til å åpne byen ut mot fjorden, påpeker Gisvold.

De ser for seg flere muligheter som gjør det mulig for folk i byen å faktisk bruke fjorden: Trondheim trenger en småbåthavn, man kunne laget en husbåtby for kunstnere, eller hva med et helårsbad?

Vil påvirke

Mandatet de har fått er å presentere framtidsvyer for bydelen på seminarer under by:Larm i februar, men de vil ikke at det skal stoppe med det:

– Vi håper det lever videre. Det finnes planer om å fylle igjen havnebassenget der ute, noe vi mener er et steg i helt gal retning. Det kan vi være med på å påvirke, sier Munch.

– Bellona er enige med havnevesenet i at det er bra rent miljømessig å fylle igjen havnebassenget, for de vil mure inn giftige sedimenter der. Men miljø handler om mer en å kvitte seg med miljøgifter, sier Nissen.

Workshops de har hatt viser at folk ønsker seg åpne fellesarealer ut mot fjorden. Det har de en mulighet til å få til. Poenget er å få inn alle disse ønskene så tidlig som mulig, og for å få til det har de satt barneskoler i gang med å tegne sine drømmenabolag, og byens arkitektstudenter er satt i sving.

Alternativ næring

Midt i høytsvevende visjoner har regjeringen ikke glemt at næringslivet også må få plass. Men på visse premisser. De vil ikke ha kjedebutikker, bedriftenes hovedkontor skal være lokalisert på Nyhavna, og fem prosent av nettooverskuddet skal gå til utvikling av området.

– Et viktig fokus er å holde kvadratmeterprisene nede, sier kulturminister Engenes.

Lavere leieutgifter skal åpne for nye muligheter, håper hun. For slik det er i dag, er de rommene som er tilgjengelige for kunst og kulturvirksomhet så dyre å leie at de er utenfor rekkevidde for kunstnere i startgropa. Det virker begrensende på kreativitet og initiativ.

– Vi er en tverrfaglig regjering, og jobber mye på tvers av departementene. Derfor ser vi at de ulike delene henger tett sammen, sier Engenes.

For næringsutvikling og kultur kan ikke tenkes separat, og skal det være en bærekraftig bydel, må miljøtenkningen inn i alle de andre feltene. Regjeringen vil ha bærekraft som premiss: målet er at det ikke skal komme noe søppel ut av bydelen.

– Det blir en teknologisk og estetisk utfordring for en bydel med flere tusen innbyggere, påpeker Nissen.

For siden vi i Norge er blant de som produserer mest avfall i verden, vil de lage en gjenvinningssentral som skal være synlig i bydelen: et søppelslott. Sentralen kan bygges som et opplevelsessenter der avfallet som produseres og gjenvinnes er synlig, slik at folk får et forhold til søppel som ressurs.

– En bydel hvor energien går i sirkel fordi vi gjenvinner det vi forbruker, vil bli en attraksjon, påpeker Munch.