Da Den afrikanske union (AU) åpnet sitt toppmøte i går, var det store spørsmålet hvem som kan bidra med styrker i Somalia.
«USA kan møte hvem de vil. Det er deres sak. Men vi vil ikke akseptere at noen dikterer oss»
Abdikarin Farah, Somalias ambassadør til AU
FAKTA
Det afrikanske union vil ha ni bataljoner, det vil si 8000–9000 soldater, til Somalia. •
Uganda: Har tilbudt 1500 soldater, må ha parlamentarisk godkjenning. •
Malawi: Har tilbudt inntil 1000 soldater. •
Nigeria: Har tilbudt 1000 soldater. •
Ghana: Har tilbudt tropper. •
Tanzania: Under vurdering. •
Rwanda: Under vurdering. •
Sør-Afrika: Vurderer, mulig avslag.
|
TOPPMØTE: Den afrikanske union (AU) åpnet sitt to dager lange toppmøte i Addis Abeba i går. foto: reuters/scanpix |
I går åpnet toppmøtet i Den afrikanske union (AU) i Etiopias hovedstad Addis Abeba, og lederen for AU, Alpha Oumar Konaré, appellerte igjen til medlemslandene om å stille soldater til rådighet. Målet er at en styrke på 8000 mann så snart som mulig skal settes inn i Somalia. Muligheten til å stabilisere Somalia etter tiår med krig kan nemlig bli forsømt dersom styrken ikke raskt kommer på plass, advarte AUs nestleder Patrick Kayumbu Mazimhaka i forrige uke.
Så langt har bare Uganda, Nigeria, Ghana og Malawi sagt ja til å bidra med Somalia-styrker. Sør-Afrika har ikke gitt definitivt avslag, men forsvarsministeren Mosiuoa Lekota mener at landets hærstyrker allerede er strukket langt. Rwanda og Tanzania overveier forespørselen.
Etiopia begynte tirsdag i forrige uke en langsom tilbaketrekking av invasjonshæren som har blitt utsatt for flere angrep både i hovedstaden Mogadishu og havnebyen Kismayo. Torsdag ble en etiopisk soldat drept og en annen alvorlig såret på et marked i Kismayo.
Uenigheter
Interimregjeringen i Somalia har blitt satt under press for å åpne forhandlinger med den moderate delen av Rådet for islamske domstoler (SICC). SICC hadde kontroll over det meste av det sørlige Somalia, inkludert Mogadishu, da Etiopia kjørte inn sine forsterkninger.
Interimpresident Abdullahi Yusuf har tidligere avslått å forhandle med islamistene, og det internasjonale presset vekker åpenbar irritasjon i visse regjeringskretser. I forrige uke møtte for eksempel USAs ambassadør til Kenya, Michael Rassenberger, nestlederen i SICC, sjeik Sharif Ahmed Sheikh, i Nairobi.
– USA kan møte hvem de vil. Det er deres sak. Men vi vil ikke akseptere at noen dikterer oss, sier Somalias ambassadør til AU, Abdikarin Farah.
Sharif ble fordrevet av de etiopiske styrkene, og av en eller annen grunn tok det en uke før nyheten om at han hadde meldt seg for kenyanske myndigheter kom ut på de store nyhetsbyråene. Ifølge kenyansk politi ble har arrestert tirsdag for to uker siden i Damajale.
Sjeik Sharif Ahmed var da på vei til leiren Dadaab, som blir drevet av FNs høykommissariat for flyktninger (UNHCR) i nærheten av Garissa, for å søke asyl. Han ble deretter fløyet til Nairobi, ifølge Nairobi-avisa East African Standard.
Islamister
USA og EU ser på SICC-nestlederen Sharif Ahmed Sheikh som viktig for å få stabilisert Somalia.
– Vi tror ikke han er al-Qa'ida-medlem. Vi mener han har vist moderate tendenser, sier en diplomat ved USAs ambassade i Nairobi til Financial Times.
Rådet for islamske domstoler (SICC) ble finansiert av forretningsfolk i den nordre delen av Mogadishu, som var en delt by siden 1991, for å få slutt på de lovløse tilstandene som de CIA-støttede krigsherrene sto bak. En av forretningsmennene, Abubakar Omar Aden (72), som tidligere kontrollerte havna al-Maan i hovedstaden, har nå søkt asyl i Kenya.
To kriser
Somalia risikerer imidlertid å havne i skyggen av striden rundt Sudans president Omar Hassan Ahmed al-Bashir, som denne gangen synes å være langt mer bestemt på å overta formannskapet i AU. I fjor gikk Bashir med på å trekke sitt kandidatur på grunn av Darfur-konflikten.
Darfur-krisen er i dag langt fra mindre enn for ett år siden, og har dessuten spredd seg til nabolandet Tsjad i større grad. Det vil være en prøve for AU om organisasjonen kan håndtere to store kriser samtidig.