Gunnar Skirbekk, professor i filosofi, Universitetet i Bergen.

– Hva er Arne Næss' viktigste bidrag til filosofihistorien og hva er hans største svakhet som filosof?

– Arne Næss hadde en argumentativ omgang med filosofihistorien. Det var styrken. I utgangspunktet var han faglig utfordrende, samtidig som han var tolerant for andre tankeretninger og ga rom for faglig mangfold. Etter at han gikk av under studentopprøret for snart førti år siden, har han ikke vært filosofisk aktiv på samme måte som før. Tidligere var han spennende som filosof og ubehagelig som menneske. Etter at han trakk seg tilbake, framstår han i media som en snill person, men ikke som en interessant filosof. Næss innførte filosofien som en faglig seriøs virksomhet, i fruktbart samspill med vitenskapelig forskning og med et etisk ansvar for sivilisert meningsdanning i det offentlige rom. For dette bør han hedres, som en sterk og uredd forsvarer av seriøs argumentasjon og som en uhøflig kritiker av tåketale og faglig vås.