Den kristne formålsparagrafen i skolen kan bli en saga blott. Ingen av de alternative formuleringene til formålsparagraf som Bostad-utvalget i dag legger fram, knytter «kristen» til «oppdragelse». Formuleringen «kristen» og «kristendom» er med i to av de fire forslagene, men da i formuleringene: «kristen og humanistisk tradisjon» og «kulturarven med røter i kristendom, humanisme, demokrati og vitskapeleg tenkjemåte».

Leder for Human-Etisk Forbund (HEF) og utvalgsmedlem Kristin Mile, håper dette betyr begynnelsen på slutten for kristen formålsparagraf.

– Jeg har godt håp om det, sier hun til Klassekampen.

Uenighet i utvalget

Mile ønsker seg en av formuleringene som ikke har med «kristen», men har referanse til menneskerettighetene.

– Jeg mener det er viktig at vi ikke tenker bakover, men framover. Jeg er mindre opptatt av å forankre verdier historisk eller kulturelt, for meg er det mye bedre å si hvilke verdier som er viktige, og ikke hvor de kommer ifra, sier Mile.

Hun understreker at det er uenighet i utvalget om de enkelte elementene i utkastene som nå presenteres.

En av utvalgsmedlemmene som er uenige med Mile er Erling Birkedal i IKO, tidligere Institutt for Kristen Oppseding, nå Kirkelig pedagogisk senter. Han mener at man ikke kommer utenom begrepet «kristen» i en formålsparagraf for skolen.

– For meg dreier det seg om å være oppriktig og ærlig i beskrivelsen av våre kulturelle røtter. Etter mitt syn vil det være umulig og uriktig å komme utenom dette begrepet.

Slagord

Birkedal mener HEF har en overdreven tolkning av begrepet «kristen» når de snakker om «kristen formålsparagraf».

– Én ting er å bruke «kristen» som referanse til historiske røtter, kultur og tradisjoner. Noe annet er det å referere til «kristen» som en intensjon og målsetting med barnas oppdragelse og undervisning, sier Birkedal

– Mener du at ingen av de alternativene som er lagt fram er «kristne formålsparagrafer»?

– Jeg har lagt meg på en tolkning som oppfatter det som mer et uttrykk for tradisjon enn «kristen», men det er mange som er uenige med meg, både i fundamentalistiske kristne miljøer og i sekulære miljøer, sier Birkedal og legger til:

– Vi er ikke tjent med at kriteriet for en god formålsparagraf blir om ordet «kristen» skal stå der eller ikke, sier Birkedal.

Han mener at det ikke er riktig å kalle det «kristne» alternativet for en «kristen formålsparagraf».

– Jeg vil ikke ha brukt slike slagord. Det er en kulturbevisst formålsparagraf, hvor ordet «kristen» hører med.

Likestilling

I Sverige er også «likestilling» tatt med i formålsparagrafen i skolen. Som tidligere likestillingsombud skulle Kristin Mile gjerne sett at det også var med i den norske varianten.

– Vi har diskutert dette med likestilling, men har kommet fram til at siden vi sier «menneskerettigheter», så ligger likebehandlingsprinsippet innbakt i det. Vi har jo også sagt at alle former for diskriminering skal motarbeides, og da kommer jo likestilling også under det. Vi har ikke ment å kutte noe, men heller si flere ting med færre ord, sier Mile.

Av andre verdier som inngår i et av alternativene er demokrati og miljø. Det heter at: «Opplæringa skal førebu elevane til å ta del i arbeidsliv og folkestyre og til å forvalte miljø og natur klokt og innsiktsfullt.»