Mens krigen pågår for fullt i Ayaan Hirsi Alis fødeby Mogadishu i Somalia, er forfatteren og den tidligere nederlandske politikeren i Norge for å lansere selvbiografien «Mitt liv, min frihet» og diskutere integrering.

Selvbiografiens budskap kan oppsummeres slik: Vesten må ikke gi en kultur full av skinnhellighet og hat mot kvinner status som et respektabelt, alternativt levesett. I disse dager aktualiseres problemstillingen med krigføringen i Somalia, der somaliere både i Vesten og Somalia setter sin lit til et islamsk styresett. Hirsi Ali forstår drømmen, men mener den er forenklet og farlig.

– Jeg har snakket med somaliere i USA som støtter dette. En må forstå at vi har prøvd alt etter at landet ble selvstendig: Liberalisme, kommunisme, klassisk diktatur og klanstyre. Alt har mislyktes. Nå setter folk sitt håp til islam – om man bare lever slik Muhammed oppfordret til, gjør det som er lovlig og unngår det som er ulovlig, da vil det bli fred. Denne drømmen lever. Den er forenklet og totalitær, men det er en drøm om fred, sier hun til Klassekampen, og legger til:

– Denne situasjonen er lettere å forklare enn å løse.

Mislykket stat

Hirsi Ali sier Somalia nå er et gjemmested for kriminelle.

– Det har vært borgerkrig der siden 1991, men det har blitt oversett av verdenssamfunnet. USA gikk inn i 1993, men forlot landet i verre stand enn det var da de kom. Etter 11. september har det blitt klart at om man forlater et land uten myndighet, utvikler det seg til et gjemmested for kriminelle. Det er ikke bare religiøse terrorister som nå holder til i Somalia, men også for eksempel våpenlangere som ikke har noe med religion å gjøre. Grunnen til den nye interessen for islam, er at Somalia er en mislykket stat preget av kriminalitet.

Når hun likevel forsøker å skissere en løsning, drar hun på erfaringen fra Nederland, der hun bodde fra 1992 og fram til hun i fjor høst flyttet til USA.

– Når jeg leser historie, litteratur og sosiologi, ser jeg at det foregår en kontinuerlig undersøkelse av doktriner. Man leser Marx, så leser man Poppers kritikk av Marx. Hva er galt med det marxistiske samfunnet og hvorfor fraviker det fra det åpne samfunnet? Derfra kan man finne en stat som ikke er hundre prosent kommunistisk, men sosialdemokratisk, slik samfunnet er her.

Hun mener det er viktig å vektlegge at utopier ikke lar seg gjennomføre.

– Man må se hva som lar seg gjennomføre i virkeligheten. Da må man stille spørsmålet hva som er galt med islam.

Det er ifølge Hirsi Ali enklere sagt enn gjort.

– Muslimer er redde for å diskutere dette. De er rett og slett redde for å komme til helvete. Dette fører til at de radikale muslimene blir de eneste som misjonerer for sitt syn, sier hun.

Dialog

Selv jobber Hirsi Ali nå for den nykonservative tankesmia American Enterprise Institute for Public Policy Research, og har påbegynt en ny bok.

– Den skal hete «Short Cut to Enlightenment» og være en dialog mellom islams og Vestens filosofer. Muhammed er islams største filosof, og de tre største vestlige er John Stuart Mill, Karl Popper og Friedrich Hayek, mener statsviteren.

I boka vil Muhammed møte disse tre.

– Du har tidligere framstått som svært kompromissløs. Har du blitt mer dialog-orientert?

– Med hensyn til at kritisk tenkning skal være grunnlaget for samfunnet, har jeg ikke blitt mer villig til å kompromisse. Men nå studerer jeg, og er ikke lenger politiker. Som politiker kunne jeg bare si: Dette er problemet og her er løsningen.

Terrorens infrastruktur

Hirsi Ali har selv bakgrunn som from muslim. I sin ungdom i Kenya lot hun seg fascinere av Det muslimske brorskap, som var inne i en blomstringsfase. I selvbiografien beskriver hun hvordan brorskapet sto bak sosiale ordninger som, i motsetning til myndighetenes, var frie for korrupsjon. De tilbød også intellektuelt stimuli.

– Det var min politiske oppvåkning. Verden var delt inn i rett og galt, og jeg ønsket å gjøre det som var rett og bekjempe det gale. Det ga livet mening. Det vi må forstå er at folk ikke blir radikale over natten. Å bli terrorist er en gradvis prosess. Hadde jeg fortsatt på det sporet, kunne jeg gått i en voldelig eller ikke-voldelig retning. Før noen planter en bombe, må noen sende penger og spre bøker. Vi ser bare personen med bomben, men det er en infrastruktur omkring. Og alle som deltar i denne, er sikre på at de bidrar til noe bra.

Hirsi Ali understreker at hun i dag er ateist.

– Når jeg ser på radikal islam og på den kristendommen i USA som vil undervise kreasjonisme i naturfagtimene, mener jeg begge er en fare for samfunnet. Dette skal vi ikke ha.