Som mer enn kjent stormer det rundt Gerd-Liv Valla. I går kunne VG blant annet fortelle at Alta Senterparti vil avvise en partibevilgning fra Fellesforbundet på grunn av den såkalte Valla-saken. Samtidig sier 90 prosent i en nettavstemning på VG-nett, der mer enn 27.000 har deltatt, at de mener Valla bør trekke seg som LO-leder.

Klassekampen har snakket med personer som har dyrekjøpte erfaringer med norske medier. Tidligere statsminister Odvar Nordli er en av dem som er bekymret for at vi skal glemme at Gerd-Liv Valla ikke bare er en tøff LO-leder, men på lik linje med alle andre et sårbart menneske.

– Også Gerd-Liv Valla har et knekkpunkt. Ingen av oss er mer enn et menneske. Jeg føler med både Ingunn Yssen og Valla. Vi må huske at det er grenser for hva hver og en av oss kan greie, sier Odvar Nordli til Klassekampen.

– Nettopp derfor er det så utrolig viktig at denne ballen blir lagt død. Jeg har aldri tvilt på hvor LO står i spørsmålet om et inkluderende arbeidsliv og i spørsmålet om sosiale forhold i arbeidslivet. Men når situasjonen nå er blitt som den er blitt, må LOs sekretariat, som kanskje er landets mest kompetente på arbeidsmiljø, sette seg ned og komme fram til en løsning som fører til at ballen blir lagt død.

– Du har kanskje gjort noen tabber i møte med andre under din tid som leder?

– Det er klart jeg har. Mange ganger. Vi har alle gjort det. Det ville da være uhyre merkelig om ikke Valla og Yssen skal få lov til å gjøre det samme. Men når det først har skjedd, så er vi også forpliktet til å rydde opp.

Ingen konspirasjon

Nordli har derimot ingen tro på at det er en koordinert kampanje mot Valla, verken fra det ene eller andre hold.

– Jeg har sett noen vidløftige politiske konspirasjonsteorier rundt dette. Jeg har ingen tro på dem. Hva som har skjedd på det personlige plan, vet jeg ikke. Men det som er min store frykt, er at fagbevegelsen og LO blir svekket av denne saken. Det må ikke skje. Derfor bør nå altså sekretariatet rykke ut og på ny gjøre LOs velkjente posisjon om de sosiale forholdene på arbeidsplassen helt klar, sier Nordli.

Tønne

En annen som har mange erfaringer med konsekvensene av å stå midt i mediestormens øye, er filosof Henrik Syse, leder av Petroleumfondets etikkråd. Syse ledet granskingskommisjonen etter tidligere statsråd Tore Tønnes død. Han er også sønn av tidligere statsminister Jan P. Syse, som i en lang periode var under beleiring av VG fordi han hadde glemt å levere inn et husregnskap for en bygård i Oslo.

Nå er også Syse urolig for hvordan Valla har det, og finner det noe underlig at saker fra lang tid tilbake blir gjort til nyheter nå.

– Senest i dag ble et møte på Prio for mange år tilbake hvor Valla var til stede, gjort til en nyhet. Jeg begynte selv å arbeide ved Prio i 1997. Da var den saken et tilbakelagt stadium. Når så gamle saker blir flettet inn i en løpende mediedekning, skaper det en falsk følelse av samtid. Dette var noe av det vi var mest opptatt av i rapporten etter Tønnes død, at historier fra mange år tilbake, blir en del av det som kanskje er kritikkverdig i nåtid, sier han.

Sak, ikke person

Syse sier at han på grunn av sin bakgrunn alltid gjør seg refleksjoner når saker som den Valla er oppe i, springer i mediene.

– Dette gjør jeg uavhengig av om en person har gjort noe dumt eller ikke. Volumet blir så enormt at vi automatisk må spørre oss om vedkommende fortjener slikt.

– Men hva kan mediene gjøre for ikke å gå for langt?

– Rent presseetisk har hver redaktør i utgangspunktet bare ansvar for sin egen avis. De kan ikke redigere sin avis ut fra hvordan andre gjør det. Hvem har så det overordnede presseetiske ansvaret? Jeg har ikke noen enkel løsning på det. Men jeg mener at de aller mest synlige mediene, de med størst opplag og høyest seertall, daglig må tenke gjennom om det er nok nå. Så får vi virkelig håpe at Valla tåler dette, og spesielt familien hennes.

– Men både Valla, din far og Tønne er og var jo maktpersoner som skulle og skal tåle en mediestorm.

– Vi vil selvsagt gjerne tro det. Min erfaring er at mennesker i slike posisjoner ikke har noe mot å bli angrepet på sak. Det er de vant med, og det synes de er greit. Men når de blir angrepet som menneske, for sine personlige egenskaper, det er da det kan skjære seg. Derfor skrev vi også i Tønne-rapporten at mediene bør ha følehorn inn til personen, for slik å få vite hvordan det står til. Personene som har dette ansvaret, bør for øvrig ikke delta i den løpende nyhetsdekningen, sier Henrik Syse.