Onsdag 17. januar 2007
Merkelige Espolin
– Han har ennå ikke fått den anerkjennelsen han fortjener, sier biograf Bjørn Tore Pedersen om billedkunstner Kaare Espolin Johnson.

Kaare Espolin Johnson har sagt: «Det er letingen som er det fine, ikke oppfyllelsen. Kommer du prinsessen nær nok, har hun ikke drømmen over seg – og uten drømmen er det ute med oss».

I mars feires billedkunstnerens hundreårsjubileum – med ny antologi og en nyutgitt biografi.

Antologien heter «Vær hilset», den er redigert av Wenche Torunn Nilsen og i den finner du dikt, brev, taler og bilder fra en rekke ulike hold, alle adressert Espolin Johnson. Kunstner Oscar Bodøgaard har bidratt, forfatter Erik Fosnes Hansen, musikerne Kari Bremnes og Erik Bye, humorist Arthur Arntzen, reporter Jahn-Otto Johansen, foruten redaktøren selv – og en rekke andre navn.

Biografien er Bjørn Tore Pedersens standardverk «Lengselens billeddikter». Den kom ut første gang i år 2000, men relanseres altså i vår i ny og utvidet utgave.

Posisjon

Vi snakker med Bjørn Tore Pedersen i Bodø om finnmarkingen Espolin Johnsons posisjon og særpreg.

– Kaare Espolin Johnson har faktisk ikke fått den plassen som han fortjener ennå. mener jeg, den anerkjennelsen han fortjener, hverken nasjonalt eller kanskje særlig internasjonalt.

– Hva skyldes det?

– Antakelig flere ting. For det første at han gikk så til de grader på tvers av alle moteretninger og ismer i billedkunsten at han ble sett på som et utskudd. For det andre det strenge fokuset på mennesker og naturen. Og tredje at han hadde så dårlig syn. En netthinneavløsning i 1941 gjorde ham blind på det ene øyet, og i og med at han allerede var nærsynt fra fødselsen, ble det ene øyet som fungerte – arbeidsøyet – stadig dårligere. Han fikk en øyeoperasjon i 1970, og da var han nede i minus 26 i brilleglass. Han måtte jobbe med øyenerven tett inntil bildene sine, og skulle han se dem på avstand, måtte han bruke kikkert. Det sier seg selv at dette ga ham et helt eget perspektiv og en egen teknikk. Han var et utskudd også i så måte. Noe helt for seg selv.

Espolin Johnson var heller ikke videre interessert i å slippe kunsthistorikere, og andre såkalte fagmenn, innpå seg i sin levetid. Han opplevde dem som selvopptatte og selvhøytidelige.

Brukandes

– Han syntes ikke det var så veldig spennende om en kunstprofessor slapp en eller annen fjert, fortsetter Pedersen, han forholdt seg heller trofast til sin opprinnelse og til folket. Espolin Johnson kom fra en embedsmannsfamilie, men la aldri skjul på at det var i arbeiderklassen han hørte hjemme. Det ser du også i bildene hans. Det er bilder av arbeidsfolk.

Og når det er sagt, sier Pedersen, må det legges til at Espolin Johnson ikke var så opptatt av status og berømmelse.

– Han var en folkets kunstner?

– I aller høyeste grad. Han var opptatt av at folk skulle ha det bra. Han likte å omgås mennesker. Likte å møte mennesker i alle sammenhenger. Og han var raus. Tok gjerne med seg et nytt litografi som takk om han var invitert i middagsselskap. Det stilte seg annerledes når investorer kom på besøk og lurte på hvilke av arbeidene hans de burde investere i. Han var ikke like begeistret for den type spørsmål. Det viktige ved arbeidet var at noen likte det. At noen utviste glede over det.

Pedersen forteller om vonde ungdomsår i Bodø, hvor Espolin Johnson ikke turte gå med briller for de andre elevene, og så null niks fra sin plass bakerst i klasserommet. En dag sier lærerer til ham at han nok må sendes tilbake til Finnmark i ei kasse merket «ubrukelig».

Og Pedersen forteller om en bryllupsreise til Telemark med sykkel! Med hjemmelagde soveposer og telt. Det var ikke penger til annet, men det var lykke.

Dikter

– Du kaller ham «billeddikter» i boken din, hva legger du i det?

– Han måtte kunne dikte i bildene sine. Det var han veldig opptatt av. Ta bildet «Fylgje», hvor to gutter, Espolin og fetteren hans, vandrer over vidda, mot russergrensen, en god vårnatt. De har lapper og neverbiter med seg som vinden skal blåse over grensa, langt inn i Russland, helt til Djenghis Kahn, som så skulle hente de to, og vise dem Russland og Asia, hele veien til kysten og havet. Men i det bildet har han diktet inn et fjellparti, et stykke bak guttene, som ikke har noe i den landsdelene å gjøre. Det er Rondeslottet som Espolin hadde utsikt til fra sin hytte på Salangen. Men fordi fjellet sto ham nært fikk det være med i «Fylgje».

Det er mye drøm, eventyr og lengsel i bildene.

Det er romantikk.

Kunstneren skriver: «Selv den minste pytt skjult i myr og mose får sin lille lysstjerne».

Kari Bremnes skriver:

Merkelige Espolinalle ting du visstebildan dine søng om de som barog om de som sku miste

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.38
Tirsdag 16. januar 2018
Regjeringen vil bevare Nasjonal­galleriet som visningssted for kunst. Arkitekt Fredrik Torp mener bygget bør vies til eldre kunst.
Mandag 15. januar 2018
Kunsthøgskolen i Oslo er preget av fryktkultur og usunne maktforhold, sier tidligere student Inés Belli. Hun mener yrkesetikk må inn i alle kunstfagene.
Lørdag 13. januar 2018
I dag er det stiftelsesmøte for den nye forfatterforeningen Norske forfattere. Initiativtaker Jan Ove Ekeberg varsler at de vil kreve en del av vederlagsmidlene fra bibliotekutlån.
Fredag 12. januar 2018
Kjønnsperspektiver er nesten fraværende på jusstudiet i Oslo, viser en ny rapport. Vold mot kvinner er blant temaene som ikke står på pensum.
Torsdag 11. januar 2018
Flere aktører i kulturlivet håper Venstre-leder Trine Skei Grande blir ny kulturminister. Også opposisjonen tror at en Venstre-statsråd vil gi bedre kår for kulturlivet.
Onsdag 10. januar 2018
Språkrådet frykter at manglende norskkrav til nyansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus vil gjøre det vanskelig å sikre norsk fagspråk.
Tirsdag 9. januar 2018
Ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo har gjennom flere tiår fått høre at en ansatt skal ha drevet seksuell trakassering. Det første varselet skal ha kommet ­allerede i 1995.
Mandag 8. januar 2018
Det er smertefullt å få avslag fra For­fatterforeningen. Likevel må terskelen for medlemskap forbli høy, sier Hanne Ørstavik.
Lørdag 6. januar 2018
Politikerskandaler er en viktig del av demokratiet, men de stiller sterke krav til presseetikk, sier medievitere.
Fredag 5. januar 2018
Morgenbladet ruster opp på nett med hjelp fra sju nye ansatte. Det kan utløse rundt tolv millioner kroner i pressestøtte.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk