Tirsdag 16. januar 2007
Den nye unike amerikaneren
– Walt Whitman ville skrive en poesi som var like stor som livet, sier Whitman-kjenner Marius Wulfsberg, som gleder seg over at Whitmans legendariske «Leaves of grass» nå er gjendiktet til norsk.

Det er det lille kvalitetsforlaget Bokvennen som i disse dager lanserer «Gresstrå 1», første bind av en norsk oversettelse av Walt Whitmans «Leaves of grass». Boka ble første gang gitt ut i 1855, og er en diktsamling som forandret amerikansk litteratur og staket ut kursen for det vi kan kalle den moderne amerikanske poesien. En skjellsettende bok, altså, hadde det ikke vært for det, smiler redaktør Marius Wulfsberg, at det er ikke en bok.

– «Leaves of Grass» er utvilsomt Walt Whitmans viktigste bok, bare at det ikke er en bok. Det er et såkalt «work in progress». Et manus som han skrev om på utallige ganger, og også ga ut i flere ulike versjoner.

Det kom seks forskjellige varianter ut i Whitmans levetid alene.

Skjellsettende

– Whitman skrev veldig mye annet. Han var journalist og redaktør og skrev reportasjer fra gatelivet i New York. Men «Leaves of grass» er det vi kan kalle livsverket hans, sier Wulfsberg.

– Hva kjennetegner samlingen?

– Det som kjennetegner og gjør boka skjellsettende er for det første at den tar opp i seg det amerikanske samfunn og kultur som ingen andre bøker før den. Hele det kulturelle og språklige mangfoldet som fantes i innvandrernasjonen USA på 1800-tallet. Det andre som kjennetegner den er det livsbejaende, verdensbekreftende perspektivet hans. Han priser og besynger livet, naturen, kulturen, mennesket, individet, sitt eget jeg og sitt eget selv. Der hans samtidige europeer Baudelaire innstifter en reflekterende og negerende lyrikk, skaper Whitman en bekreftende.

Innvandring

– Ble det mottatt som noe nytt også den gangen?

– Det ble det. Walt Whitman ble oppfattet som den nye unike amerikanske poeten, og ble ganske raskt kanonisert. Det tilsynelatende likefremme direkte, umiddelbare uttrykket hans, i frie vers, brøt med den mer formelle og metrisk bundne poesien.

– Hvor skrev han fra?

– Han var bosatt i New York, og det var viktig, fordi New York den gangen var stedet hvor de nye amerikanerne kom inn. Det var støpeskjeen, så å si, for den amerikanske kulturen, og her gikk journalisten Whitman rundt. Han besøkte kafeer og puber. Han skrev reportasjer. Han opplevde de nye livet rett inn fra havna og ble derfor den som poetisk og litterært sett best beskrev dannelsen av en amerikansk kultur.

– «Gresstrå» er kanskje en bok for innvandrings-fiendtlige politikere?

– Så absolutt! Men det er også viktig å merke seg at «Leaves of grass» ikke er skrevet for eller mot noe. Den sier alltid ja, men den sier ikke ja fordi den er politisk motivert, men fordi verden er. Boka sier ja før spørsmålet om verden er blitt redusert til økonomi eller politikk. Whitman vil at selve verden skal tre fram for oss i diktene sine, det er nivået han skriver på.

Livet

– Hva er det viktigste i det vi kan kalle bokas innholdsmessige karakter?

– Det må være at Whitman her begynner å utforske det moderne selvet. Han setter seg selv i sentrum og beskriver sin opplevelse av verden og hvordan verden forandres, hvordan han selv forandres og hvordan det foranderlige selvet og den omskiftelige verden helt konkret flyter over i hverandre. Den forståelsen av det moderne selvet som vi tar som en selvfølge kommer fra Whitman. Men «Leaves of grass» er ingen tematisk enhetlig samling. Whitman skriver om alle de store temaene, som kjærligheten, borgerkrigen, samfunnet, politikken, barnet, den voksne, den gamle. Men egentlig er alle temaer for små for ham. For små for poesien. Walt Whitman ville at poesien skulle være like stort som livet, og det er nok på mange måter derfor han ble så viktig som han ble – og er så viktig som han er.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.38
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk