Venstresidas dagsavis
Til forsiden
Nettutgaven, fredag 12. mars, 2010

Iraks olje blir solgt

Irak kommer til å vedta en amerikansk oljelov som gir utenlandske oljeselskap det meste av fortjenesten av Iraks oljereserver.
Tirsdag 16. januar, 2007
«Tre utenforstående grupper har hatt langt større muligheter for å undersøke denne lovgivningen ned i minste detalj enn de fleste irakere»
Greg Muttitt, menneskeretts- og miljøorganisasjonen Platform
FAKTA

* Irak har kjente reserver på 115 milliarder fat olje, vel ti prosent av verdens samlede reserver.

* Det er kartlagt 71 felt. 24 er utviklet

* Olje står for 70 prosent av Iraks bruttonasjonalprodukt og 95 prosent av eksportinntektene.

* Oljeentreprenørfirmaet Halliburton, hvor visepresident Dick Cheney var styreleder og administrerende direktør, fikk kontrakt til en verdi av sju milliarder dollar på å bygge opp oljevirksomheten.

* USA har planer om å øke oljeproduksjonen i Irak til seks millioner fat per dag i 2015.

Iraks olje blir solgt
OLJE: Det nye lovforslaget om Iraks oljevirksomhet kan gi Irak det verst tenkelige resultatet, mener Greg Muttitt i organisasjonen Platform. Her fra oljeraffineriet i Shuaiba. Foto: AFP/Scanpix

I Irak vil det trolig vedtas en oljelov som gir utenlandske oljeselskap mulighet til å hente ut det meste av fortjenesten av Iraks oljereserver. Lovforslaget er utarbeidet av et amerikansk konsulentfirma.

Hittil har Iraks oljeproduksjon ikke kommet opp på nivået før USAs invasjon for snart fire år siden. De utenlandske selskapene har vært tilbakeholdne, dels på grunn av sikkerheten, dels fordi lovverket ikke har vært på plass.

Nå foreligger det en energilov som i de nærmeste dagene vil bli forelagt parlamentet i Bagdad. Loven vil gi tunge amerikanske og britiske oljeselskap som ExxonMobil og ChevronTexaco, Shell og BP tilgang til verdens tredje eller fjerde største oljereserver gjennom kontrakter på inntil 30 år.

Loven setter strek over nasjonaliseringen av oljeindustrien som Irak foretok i 1972. I stedet innfører Irak såkalte PSA-avtaler (Production-sharing agreement) som blant andre Statoil har inngått i Aserbajdsjan, men som ikke blir brukt i Golfen hvor virksomheten er statlig.

PSA-avtaler dekker bare tolv prosent av verdens oljereserver og har blitt inngått ved oppstarten av virksomheter i nye regioner, under vanskelige produksjonsforhold som betinger langsiktighet eller politisk uro. Russland forsøker nå å bli kvitt PSA-avtaler som ble inngått under de turbulente åra på 90-tallet. Oljen i Irak er derimot billig i drift og lett tilgjengelig.

PSA betyr at landet beholder det juridiske eierskapet over oljen, men hvor produksjonen blir fordelt med de utenlandske selskapene som drifter brønnene, legger rørledninger og investerer i infrastruktur og raffinerier. Loven vil ifølge vestlige oljeanalytikere kunne gi de utenlandske selskapene fra to tredeler til tre firedeler av fortjenesten, fordi Iraks oljevirksomhet er så nedslitt at Bagdad under de rådende omstendighetene ikke selv er i stand til å bygge den opp.

Når oljeindustrien er på fote, vil gevinsten for de utenlandske selskapene bli redusert til 20 prosent, som fortsatt er mer enn gjennomsnittet for PSA-avtaler i bransjen.

Plyndring

– Irak kan ende med det verst tenkelige resultatet. De kommer til å betale en formue fordi de på det nåværende tidspunkt ikke har ressurser til å gjennomtvinge en ordentlig avtale, advarer Greg Muttitt i menneskeretts- og miljøorganisasjonen Platform overfor den engelske avisa The Independent som sitter med lovforslaget.

Muttitts mistanke blir ikke mindre av at lovforslaget er utarbeidet av det amerikanske konsulentfirmaet Bearingpoint på vegne av den amerikanske regjeringen som fikk utkastet til gjennomsyn i juni, ifølge Muttitt. Deretter ble det videresendt til Det internasjonale pengefondet (IMF) i september.

Bearingpoint har hatt en representant på den amerikanske ambassaden, hvor han har konsultert med ambassadør Zalmay Khalilzad, tidligere medarbeider for oljeselskapet Unocal i Afghanistan hvor han ble satt inn som ambassadør etter USAs invasjon i oktober 2001. Til grunn for utkastet ligger de dekretene som USAs sivile okkupasjonsadministrator L. Paul Bremer la igjen etter seg da Bagdad-regjeringen ble stablet på beina.

– Tre utenforstående grupper har hatt langt større muligheter for å undersøke denne lovgivningen ned i minste detalj enn de fleste irakere, sier Muttitt til Independent on Sunday. Han møtte tjue irakiske parlamentsmedlemmer i Jordan i november. Bare én hadde sett lovforslaget.

Varsler opprør

Frykten for at Irak står overfor et gigantisk oljeran blir ikke mindre av den korrupsjonen som herjer oljedepartementet og andre ministerier og direktorater i Bagdad. Oljeminister er for tida Hussein Ibrahim Saleh al-Shahristani, atomfysikeren som satt ti år i Abu Ghraib for å ha nektet å jobbe for Saddam Hussein. Han er uavhengig medlem av den sjiadominerte regjeringsfronten Iraks forente allianse (UIA).

Det er imidlertid visestatsminister Barham Ahmad Salih som leder for Iraks oljeutvalg, som har hatt hånd om saken. Salih er fra Kurdistans patriotiske union (PUK), partiet til president Jalal Talabani. Den kurdiske regionalregjeringen har allerede inngått oljekontrakter i nord som har vakt motstand i Bagdad.

– Det er ingen overdrivelse å si at det overveldende flertallet av befolkningen vil være mot dette. Å gjennomføre det likevel, med minimal diskusjon i parlamentet, er bare å helle mer bensin på bålet, mener James Paul i Global Policy Forum, ifølge Information.

Irakiske fagforeninger varsler opprør mot loven, som ventelig vil tre i kraft i mars.

Langvarig okkupasjon

Den kurdiske marxisten Kamal Majid som lever i eksil i Storbritannia, mener erfaringene med USA er dystre.

– Den ene erfaringen er at okkupasjon gjerne fører til langvarig okkupasjon. Okinawa i Japan og Sør-Korea er fortsatt okkupert. Den andre erfaringen er at dersom en skal bli kvitt USA, er en nødt til å ty til våpen, slik som i Libanon, Somalia og Vietnam. Den tredje erfaringen vi har med den britiske imperialismen, er at dersom vi står sammen, vil vi også være i stand til å slå USA-imperialismen også, sier han.

– Bush benytter seg av religion og etnisitet til å angripe andre folk, slik som Hitler gjorde. Sjiaer mot sunnier, arabere mot kurdere. I Sadr-byen i Bagdad og i sør angriper sjiaer hverandre. USA satte inn kurdere for å angripe Falluja, og det er planer om å sette inn kurdiske peshmergas i Bagdad når USA sender flere tropper, sier Majid til Klassekampen.


Nyheter
Fredag 12. mars, 2010
Torsdag 11. mars, 2010
Onsdag 10. mars, 2010
Tirsdag 9. mars, 2010
Mandag 8. mars, 2010
Utenriks
Fredag 12. mars, 2010
Torsdag 11. mars, 2010
Onsdag 10. mars, 2010
Tirsdag 9. mars, 2010
Mandag 8. mars, 2010
Kultur & medier
Fredag 12. mars, 2010
Torsdag 11. mars, 2010
Onsdag 10. mars, 2010
Tirsdag 9. mars, 2010
Mandag 8. mars, 2010
Kommentarer
Fredag 12. mars, 2010
Torsdag 11. mars, 2010
Onsdag 10. mars, 2010
Tirsdag 9. mars, 2010
Mandag 8. mars, 2010