Olje og gass
- Forrige ukes utgave av ukebrevet Mandag Morgen forklarte på en god måte hvorfor en fusjon mellom Statoil og Hydro ikke er til fordel for Norge. Historien er som følger: Da Troll-feltet ble funnet i 1979, var det klart at man sto overfor det som kunne bli Europas største gassfelt. Oljeforekomstene på Troll var det derimot liten interesse for. Men Oljedirektoratet presset likevel rettighetshaverne Statoil, Shell, Hydro og Saga til å utrede utvinning av oljeressursene som betingelse for å godta utbygging. Og Hydro var sulten på oppgaver, og startet med oljeutvinning på Troll Vest.
- I dag er dette et økonomisk og teknologisk pionerprosjekt, med store inntekter og god lønnsomhet. Men så lenge det produseres olje, kan ikke de andre selskapene skru opp gassproduksjonen, fordi oljeproduksjonen er avhengig av reservoartrykket, som faller når gassen tappes ut. Tidlig i 2006 lå det an til full konfrontasjon mellom Hydro og Statoil om videre utvinningsstrategi for Troll. Statoil presset på for en beslutning om gassproduksjon fra Troll Vest, mens Hydro, med støtte fra Oljedirektoratet, ønsket å kartlegge forlenget oljeproduksjon fra feltet. Det ble Hydro og Oljedirektoratet som vant.
- Å satse på oljeutvinning på Troll har vært en god og lønnsom strategi. Men det hadde aldri skjedd hvis Statoil hadde fått viljen sin. Men konflikten fortsetter. Statoil vil øke takten i gassproduksjonen på Troll, men denne gangen vil ikke myndighetene kunne støtte seg på Hydro. Uenigheten vil være flyttet inn i Statoil/Hydro. Og ettersom verdien av Hydros tidligere oljeressurser er som peanøtter å regne mot det nye selskapets enorme gassreserver, er resultatet gitt. Det nye sammenslåtte selskapet vil presse på for raskest mulig utvinning av gassressursene, selv om det i forhold til en helhetlig ressursutnyttelse åpenbart er mest gunstig å ta ut olja først. Med bare ett selskap igjen på norsk sokkel, vil mulighetene for å føre en selvstendig norsk olje- og gasspolitikk, bli overmåte mye vanskeligere. Med Statoil som eneste aktør, vil norsk oljepolitikk raskt utvikle seg til en blåkopi av børsmeklernes markedsanalyser.
