Lørdag 13. januar 2007
Er redd for å bli festbrems
– Politikerne skal gå foran i miljøkampen, men vi kan ikke bli så mye festbrems at vi ikke er på talefot med folk. Da gir de opp, sier Kristin Halvorsen.

Formelt ligger ansvaret for Norges miljøpolitikk hos Kristin Halvorsens partikollega Helen Bjørnøy. Og mye ligger selvsagt hos miljøvernministeren, både når det gjelder pengebruk på miljøtiltak og styringen mot et mer miljøvennlig samfunn. Men Kristin Halvorsen er vår «ukjente» miljøvernminister: Hele ansvaret for regjeringens bærekraftpolitikk ligger i finansdepartementet. Forbruket til hver og en av oss påvirkes av hvordan Halvorsen innretter avgiftene. Og det er hun som sitter på pengesekken når det skal bevilges til CO2-håndtering eller andre miljøtiltak.

Må kompromisse

Etter Al Gores film om klimaproblemene, etter Stern-rapporten, etter en jul som i de fleste delene av landet var komplett snøfri, er det tegn i tida som tyder på at miljøengasjementet er på vei opp. Seinere i år legger FNs klimapanel fram sine ferskeste analyser, regjeringen skal presentere sektorvise klimahandlingsplaner, og nylig presenterte EU-kommisjonen sine mål for reduksjon av klimagassutslippene. Miljøvernministeren har garantert at det norske klimamålet skal være minst like ambisiøst som EUs 20 prosent-kutt.

SV-lederen tror noe er på gang i opinionen:

– Blant folk flest er det nå opplest og vedtatt at de menneskeskapte klimaendringene har negative konsekvenser, også her i Norge. Jeg tror dette var den store «snakkisen» i jula, sier Kristin Halvorsen til Klassekampen.

Hun innrømmer at miljøsakene er blant de vanskeligste internt i regjeringen, og viser til at på andre områder er det først og fremst et spørsmål om hvor mye penger man bevilger striden står om. I miljøsakene er det annerledes:

– På miljøområdet er det kompromisser som må inngås mellom partiene hele veien, og de motsetningene som finnes i det norske samfunnet finnes også i regjeringen hele veien. I vernesaker er SV ofte uenig med Sp, i forhold til utslipp er vi ofte uenig med Ap. Fordelen er at når vi samarbeider godt internt, får vi til store grep som har brei oppslutning blant folk. Når vi skal be folk om å være med og endre sine egne liv, krever det at tiltakene har legitimitet. Den blir større når den bygger på kompromisser oss imellom, sier Halvorsen.

Ikke festbrems

Finansministeren leder et parti som har vært ivrigst på miljøområdet i tiår, og som har stilt utålmodige krav til en mer miljøvennlig politikk. I maktposisjon er imidlertid SV-lederen opptatt av at politikerne ikke kan løpe milevis foran folk flest, om de vil ha folket med seg:

– Det handler ikke om å bli gjenvalgt ved neste valg, skjønt det også er viktig for å kunne drive miljøpolitikken videre. Det handler om å få folk med seg på en snuoperasjon. Vi kan ikke bli så mye festbrems at vi ikke er på talefot med folk. Da gir de opp, og det er ikke miljøet tjent med, sier Kristin Halvorsen.

I den norske debatten er det svenskene som holdes fram som miljøforbildet, mens Norge beskrives som verstingen. Halvorsen mener det er et bilde som godt kan nyanseres, fordi det er en nær sammenheng mellom økonomisk vekst og utslipp av klimagasser, og den svenske veksten har vært langt lavere enn den norske de siste årene.

– Korrigert for veksten kommer ikke svenskene så mye bedre ut enn oss, sier hun.

Bærekraftig budsjett

Likevel har finansministeren bedt nettopp svenskene være «kontrollkomité» for norsk bærekraftpolitikk, og det er satt opp 18 kriterier innenfor alle miljøområder som skal måle hvor gode, eller dårlige, Norge er. Det betyr at miljø og bærekraft blir en vurderingsfaktor i den økonomiske politikken på linje med vekst, konkurranseevne, sysselsetting og andre mål. Når Halvorsen legger fram statsbudsjettet for 2008, vil hun også redegjøre for budsjettets bærekraft.

– Å koble miljø så tett til den økonomiske politikken skal gjøre at det kommer mer systematisk inn i det politiske arbeidet. Budsjettene vi leverte for 2006 og 2007 var gode miljøbudsjetter, men dette blir nytt fra 2008. Bærekraft har vært en hemmelig del av finansdepartementets virksomhet, men jeg vil gjøre det til et tydeligere premiss, sier finansministeren.

Det kommer til å bety flere avgiftsomlegginger i miljøvennlig retning – Halvorsen vil ikke røpe hvilke – og mer penger til miljøtiltak. I løpet av dette året forsøker regjeringen også å få et kvotehandelsystem for industrien på plass, og koble dette opp mot EUs. Endelig mener SVs leder at satsningen på CO2-rensing nå får vind i seilene, etter at EU-kommisjonen har pekt på dette som et satsningsområde.

– Jeg er vokst opp i et Hydro-gründermiljø, der folk tenkte teknologiske løsninger hele tida. Nå har vi muligheten til å bruke norsk kompetanse til å lage nye teknologiske løsninger for CO2-håndtering. Da må vi stimulere de kloke hodene til å tenke på dette i dusjen og i bilen og hele tida. CO2-håndtering kan bli et prestisjeprosjekt, påpeker Halvorsen.

For henne og SV er det hele litt uvant:

– SV har vært et miljøparti i opposisjon i mange år, selv om miljøinteressen har vekslet. Nå får vi drahjelp av den internasjonale oppmerksomheten rundt CO2-håndtering, sier Kristin Halvorsen.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.38
Lørdag 23. september 2017
BAK: Norske lærarar tener relativt sett dårlegare enn kollegaer i Sverige, Danmark og Finland, viser ein ny OECD-rapport.
Fredag 22. september 2017
MISNØYE: Aldri før har så mange Nav-brukere vært misfornøyd med oppfølgingen fra Nav. Så langt i år har det kommet nær 10.000 klager på servicen, dobbelt så mange som i hele 2015.
Torsdag 21. september 2017
DOBLER: Forsvaret innrømmer at de aldri skulle kjøpt de omstridte traktorene. Likevel utløser de nå en opsjon og kjøper dobbelt så mange traktorer – stikk i strid med faglige anbefalinger.
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk