Det ukentlige nyhetsmagasinet Ny Tid fikk for kort tid siden beskjed om å kutte i staben for å redusere underskuddet. Nå har alle sluttpakker blitt utdelt, og fellestrekket ved de fleste ansatte som går fra Ny Tid er at de har vært ansatt lenge.

– Det er kjernen i gamle Ny Tid som nå forsvinner?

– Ja, og det er synd. Vi har vært gjennom flere tøffe år sammen. Og det blir en utfordring for dem som blir igjen, sier klubbleder og journalist i Ny Tid Jógvan H. Gardar.

Han rammes selv av nedskjæringene: Han er en av flere som har søkt om og fått innvilget sluttpakke. Gardar har vært i Ny Tid siden 2000, og de andre som nå forlater nyhetsmagasinet har også mange år bak seg i avisa: journalist Grete Gaulin har ni års fartstid. Britt Myrvold har vært fotograf i Ny Tid i 13 år, og Gerd Nygaard i administrasjonen har vært i avisa i hele 27 år. I tillegg har den relativt nyankomne Lars Kristian Solem, som kom inn på Ny Tid-desken i vår, fått sluttpakke.

Det betyr at bare tre ansatte er igjen fra det gamle avisprosjektet Ny Tid: kronikk- og debattredaktør Halvor Finess Tretvoll som nå er i permisjon, journalist Harald Eraker og Magne Riseng som arbeider på desk. Martine Aurdal, Dag Herbjørnsrud og Øyvind Holen kom inn i avisa bare et halvår før Damms overtakelse, som innebar at Ny Tid ble forvandlet til et nyhetsmagasin.

For trange kår

Samtidig som sluttpakkene har blitt fordelt, sier journalist Tarjei Leer-Salvesen opp sin stilling.

– Min oppsigelse er ikke en protest, men jeg er redd det ikke blir så mye plass til den formen for journalistikk som jeg vil drive med. Jeg tror det vil være lav bemanning i Ny Tid i forhold til sidetallet de må produsere, og da blir det trange kår for mine prosjekter, sier den tidligere Klassekampen-journalisten Leer-Salvesen, som har arbeidet med Erling Borgens dokumentar «Et lite stykke Norge», og som vil jobbe med gravende journalistikk.

Leer-Salvesen har vært de ansattes representant i styret, og var med på å arbeide for at ledelsen skulle gå med på at de ansatte kunne søke om sluttpakker:

– Når vi først måtte skjære ned fikk vi heldigvis gjennomslag for frivillige sluttpakker, og ikke tvungen oppsigelse av ansatte, sier Leer-Salvesen.

Han reagerer likevel på at ledelsen har valgt å kutte ned på staben:

– At man i andre driftsår fortsatt budsjetterer med et merkbart underskudd synes jeg ikke er tegn på en altfor utålmodig eier, men at man i andre driftsår kutter stillinger, tror jeg er uklokt. Men jeg vil ikke legge all skylda på eieren. Vi har hatt en dårlig kostnadskontroll i bedriften. Den daglige ledelsen har ikke hatt god nok kostnadskontroll. Selv om det har blitt bedre nå, kommer nedskjæringene som et resultat av at de har vært for sent ute, sier Leer-Salvesen, med referanse til redaktør og daglig leder Martine Aurdal og hennes forgjenger, nåværende utviklingsredaktør Dag Herbjørnsrud.

Felles prosjekt

Ansvarlig redaktør og daglig leder i Ny Tid, Martine Aurdal, sier til Klassekampen at de fikk flere søknader enn de hadde sluttpakker å dele ut.

– Vi fikk sju søknader, og kunne innvilge fem. Kuttene er fordelt over de ulike avdelingene, og de fleste som har fått sluttpakke får ett års etterlønn. Jeg er glad for at folk får med seg en god sum penger når de må gå, og at vi fikk til en løsning med frivillig søknad om sluttpakke. Men det er selvfølgelig trist med alle som må gå.

– Det er kjernen i det gamle avisprosjektet Ny Tid som nå går, vil det føre til noen endringer i Ny Tid?

– Det er viktig for meg å ta vare på sjela i Ny Tid, de som har vært med lenge er viktige både for organisasjonen og for forståelsen av hva Ny Tid skal være. Det har vi tatt hensyn til i prosessen. Men alle i Ny Tid arbeider på samme prosjekt, og de nye har sklidd fint inn i det felles prosjektet som Ny Tid er.

Blir endringer

Klubblederen karakteriserer selve prosessen rundt sluttpakkene som ryddig:

– I utgangspunktet ønsket ikke ledelsen en frivillig prosess, men det fikk vi dem til å akseptere. Etter at vi fikk gjennomslag for det, har det gått veldig greit med selve prosessen, sier Gardar.

De ansatte som har mottatt sluttpakke går fra Ny Tid til litt ulike tider, men Gardar regner med at de fleste er ute i løpet av et par uker.

– Hvordan er situasjonen på Ny Tid nå?

– Det er en dempet og avventende stemning. Nå vet vi hvem som skal slutte, så da er det mulig å begynne å planlegge hvordan de som blir igjen skal gjøre det.

– Hva kommer det til å bety at de fleste fra gamle Ny Tid nå forsvinner? Kommer Ny Tid til å få et annet preg?

– Jeg vet ikke. Målet er å opprettholde det nye Ny Tid, men med noen endringer. Det er ikke klart hva som skal endres, men det blir tøft for dem som blir igjen. Det skal varieres i antall sider Ny Tid kommer ut med, og det er nok nødvendig. Og det er skrivende som har satt sitt preg på avisa som nå forsvinner.