KRITISK: NRK burde være mer opptatt av ideologi og debatt i sin kulturdekning, noe svensk tv er, mener Cathrine Sandnes. Her fra et møte i kringkastingsrådet. foto: tom henning bratlie

Mandag skrev Klassekampen om kulturdekningen på svensk tv. De sender kulturdokumentarer hver uke, kulturmagasinet Kobra, litteraturmagasinet Babel og en hel rekke andre programmer. Det ferskeste programmet heter Arty og tar for seg noe av det kanskje vanskeligste emnet å formidle engasjerende utenfor de allerede innviddes kretser: samtidskunst.

Har svenskene rett og slett bedre kulturdekning på tv?

Cathrine Sandnes, som er redaktør for tidsskriftet Samtiden, har tidligere kritisert NRK i harde ordelag, da hun satt i Kringkastingsrådet. Koseprat og underholdningskultur var det kulturtilbudet NRK hadde å by sitt tv-publikum, mente Sandnes. Synes hun situasjonen har forbedret seg?

– NRK har forsøkt å gjøre noe annet, med Safari og Bokprogrammet. Det er et forsøk på magasinformat på tv, og det er det ikke noe i veien med. Men ambisjonsnivået kan være høyere. NRK er bedre på nyheter og naturprogrammer enn de er på kultur-tv. Det er veldig rart, det burde være en smal sak for NRK fjernsyn å bli sterke på kultur. Men det finnes en idé om at kultur er best på radio, noe jeg synes er et mildt sagt defensivt og underlig utgangspunkt for en allmennkringkaster å ha, med de privilegiene og det samfunnsansvaret det fører med seg, sier Sandnes.

– Hvordan reagerte Kringkastingsrådet da du gikk ut og kritiserte kulturdekningen på NRK tv – var det noe gehør å få?

– Det ville være en overdrivelse å si at jeg ble klappet inn til ekstranumre. Kulturavdelingen var glad for kritikken, andre sa seg uenig. Men jeg har fortsatt til gode å huske en gang NRK har satt dagsorden i en kulturdebatt ved sin kulturdekning på tv. Det mener jeg svensk tv har klart: å stole på at godt innhold gir godt tv. Det er ikke tvil om at det er mulig å lage godt tv om tiden vi lever i. Men per i dag er kultur best i nisjeaviser.

Modernisering

Da Kringkastingsrådet på nytt diskuterte kulturdekningen på NRK fjernsyn før jul, var det P2 som ble brukt som eksempel da kultursjef i NRK, Nita Kapoor, skulle betegne det mest seriøse i i NRKs kulturdekning.

– Det er en kjensgjerning at svensk tv er bedre på noen kulturområder, som dokumentarer og visse kulturområder vi dekker dårlig – som arkitektur, design og populærkultur. Men NRK har hatt en økt satsning de siste årene, og vi er bedre enn dem på noen felt, som musikkformidling.

Nita Kapoor har ikke sett SVTs nye program om samtidskunsten, Arty, som gikk i høst. Men hun mener NRKs kulturdekning har endret seg.

– Svenskene viser til en endring de mener har skjedd de siste fem til sju årene, til at kultur behandles mer journalistisk og at det blir mindre hyllest av kulturen. Er det en retning også NRK vil gå i?

– Her har det helt klart også vært en utvikling i Norge, til å behandle kunst og kultur som et politikkområde, et maktfelt, og som et forbrukerområde – og behandle det journalistisk. Jeg vil kalle det en modernisering av kulturjournalistikken, at vi behandler kunst- og kultursektoren etter journalistiske prinsipper. Dette har endret seg gradvis de siste fem årene. Vi har programutvikling på gang, og ønsker oss daglige nyhetssendinger på tv, og vi vil øke andelen kulturnyheter på de ordinære tv-nyhetene, sier Kapoor, som har et samarbeid på gang med sjefen for Dagsrevyen.

Imponert av svenskene

Hvordan er stemningen blant de NRK-ansatte? De lar seg inspirere av svenskene. Knut Hoem, som tidligere har vært med på Bokprogrammet, har nå gått fra skjermen, til radio – der han er programleder for det nye programmet Scenerom.

– Jeg er stor fan av svensk tv, og blir imponert over hva de klarer å få til – først og fremst fordi kulturprogrammene går i prime time, men også fordi de bygger redaksjonelle miljøer rundt spesialfelt. SVT har skjønt at ethvert land består av spesielt interesserte, og i den forstand er de et forbilde. Det gode med NRK i forhold til norsk TV er at man i Norge ikke får følelse av at kulturprogrammene er en varmestue for kultureliten. I det svenske litteraturprogrammet Babel kan man iblant få følelsen av at det kulturbærende sjiktet får sitte litt for trygt i stolen i studio. Utfordringen til norsk kultur-tv er å ha være like ambisiøse som svenskene: å tørre å løfte nivået på innholdet. Framtida er etter min mening å lage ambisiøse nisjeprogrammer.

Ales Ree er prosjektleder i kulturavdelingen og var tidligere ansvarlig for Store Studio og serien «Tilbake til 80-tallet».

– Det er opplest og vedtatt at svensk tv er mye bedre enn NRK. Men det er for det første ikke alltid sant: Filmplaneten på NRK er nå mye bedre enn SVTs Filmkrönikan, etter at de la om det programmet. Og for det andre: Man kan ikke avfinne seg med at SVT er bedre enn NRK, sier Ree.

– Svenskene viser selv til at kulturen nå blir behandlet mer journalistisk. Burde NRK la seg inspirere?

– Vi har forsøkt å ikke være et mikrofonstativ, og ikke være opptatt av andedammen. Safari er et eksempel: de beveger seg ut, og ser også internasjonale trender og sammenhenger. Jeg tror dette er en generell tendens som ikke er spesiell for SVT.

Mer ressurser

Hans Olav Brenner er programleder for Bokprogrammet på NRK, og godt kjent med SVT:

– Folk jeg møter sier ofte at kulturdekningen på svensk tv, den er det schwung over, men jeg tror det er folk som synes det er stas å se til andre land. Bokprogrammet er formmessig mer spennende enn det svenske Babel, vi er mer ute i felten og legger ikke så mye vekt på studiosamtaler, sier Brenner, som mener de når bredt ut.

Han mener svenskene ikke er alene om å se kulturdekningen mer i sammenheng med samfunnsdekningen for øvrig:

– Det er et utpreget tegn i tiden at Kulturnytt har erstattet Kulturbeitet på NRK radio. Det går mer i retning av journalistisk trykk, mener han .

Bjørn Hulleberg, som er prosjektleder for – og dermed har formet – både Bokprogrammet og Safari, kan ikke uttale seg om alle konkurrentene i Sverige – for i likhet med kultursjef Nita Kapoor har heller ikke han sett svensk tvs nye kunstsatsning, programmet Arty. Men basert på andre programmer mener han svenskene har et langt bedre utgangspunkt når de skal lage kultur-tv:

– Et kulturprogram som Kobra, som er veldig bra, har en større redaksjon og et større teknisk apparat rundt seg enn det vi har i Norge, sier Hulleberg. Når vi lager reportasjer i Bokprogrammet er det bare programleder Hans Olav Brenner som reiser ut – sammen med én person som er fotograf, lydmann og det hele. Kobra reiser ut med langt flere, og jobber mer slik NRKs Brennpunkt gjør.

– Ser du svensk kultur-tv som et forbilde?

– I en viss forstand gjør jeg det. Det er ikke noen hemmelighet at vi misunner svenskene, som får satt av mer ressurser til sin kulturdekning.

Skriv ut Tips en venn Facebook Twitter Digg