USAs president George W. Bush er ventet å legge fram sin mye omtalte Irak-strategi denne uka – trolig onsdag kveld, ifølge amerikanske medier.

Opplysninger som har blitt lekket i forkant tyder på at Bush vil gå inn for sende 20.000 amerikanske soldater til Irak, i et forsøk på å få mer kontroll over volden i Bagdad-området og for å bekjempe opprørere i den sunnidominerte al-Anbar-provinsen vest i Irak.

Ideen om å øke antall soldater er politisk betent og har møtt kritikk både fra republikansk og demokratisk hold, og ikke minst fra militære. Opinionen i USA er skeptisk til å trappe opp amerikanernes militære tilstedeværelse, mens militære analytikere har påpekt at 20.000 soldater er for lite dersom målet er å oppnå noe militært i Irak. Frykten er at soldatene kun vil utgjøre nye mål for opprørerne.

Antall drepte amerikanske soldater oversteg 3000 ved nyttår, mens antall sårede nå ligger på rundt 22.700, der over 10.000 er så alvorlig skadet at de ikke kan gå tilbake til tjeneste.

Bistandspakke

USAs president George W. Bush er ventet å legge fram sin mye omtalte Irak-strategi denne uka – trolig onsdag kveld, ifølge amerikanske medier.

Opplysninger som har blitt lekket i forkant tyder på at Bush vil gå inn for sende 20.000 amerikanske soldater til Irak, i et forsøk på å få mer kontroll over volden i Bagdad-området og for å bekjempe opprørere i den sunnidominerte al-Anbar-provinsen vest i Irak.

Ideen om å øke antall soldater er politisk betent og har møtt kritikk både fra republikansk og demokratisk hold, og ikke minst fra militære. Opinionen i USA er skeptisk til å trappe opp amerikanernes militære tilstedeværelse, mens militære analytikere har påpekt at 20.000 soldater er for lite dersom målet er å oppnå noe militært i Irak. Frykten er at soldatene kun vil utgjøre nye mål for opprørerne.

Antall drepte amerikanske soldater oversteg 3000 ved nyttår, mens antall sårede nå ligger på rundt 22.700, der over 10.000 er så alvorlig skadet at de ikke kan gå tilbake til tjeneste.

Vil revidere

For å sukre pillen vil Bush legge fram en rekke andre forslag i tillegg til styrkeøkningen, ifølge ulike medier. Blant annet kommer regjeringen til å kunngjøre en gjenoppbyggingspakke på opp mot én milliard dollar (rundt 6,3 milliarder kroner), inkludert et Pentagon-program som skal få unge irakiske menn i arbeid og dermed unngå at de går inn i opprørske grupper.

Bush-administrasjonens Irak-strategi skal ifølge New York Times også inneholde en detaljert plan med en rekke politiske mål som Washington forventer at den irakiske regjeringen skal oppnå, ut fra en fastlagt tidsplan.

Blant disse målene er å gjennomføre provinsvalg, for å bidra til at sunniene får økt innflytelse og dermed legge ned våpnene. Sunniene boikottet i utgangspunktet den politiske prosessen som ble igangsatt av USA.

Et annet mål er å fullføre den svært forsinkede nasjonale oljeloven som skal gi sentralmyndighetene makt til å distribuere dagens og framtidens oljeinntekter til de ulike regionene.

Styrker ambassade

Bush-administrasjonen vil også revidere den såkalte avbaathifiseringen som ble gjennomført etter Saddam Husseins fall våren 2003, der sentrale aktører i det regjerende Baath-partiet og statsapparatet ble fjernet og nektet å spille noen politisk rolle i Irak etter Saddam. Blant annet skal den nye planen inneholde tiltak som å utbetale pensjon til tidligere baathister som til nå ikke har fått sin pensjon.

En sentral del av Bush-administrasjonens strategi vil også være at den irakiske regjeringen bruker mer penger på prosjekter og programmer i sunnidominerte områder. Mesteparten av midlene som har blitt satt av til slike områder – som i al-Anbar-provinsen – har aldri blitt brukt, ifølge New York Times. Dette styrker motstanden mot sentralregjeringen i Bagdad og hemmer amerikanernes operasjoner mot opprørerne.

Parallelt med styrkeøkningen og de økonomiske og politiske tiltakene vil Bush trappe opp USAs sivile tilstedeværelse i Irak: Et uvisst antall diplomater skal spes på toppen av de rundt 1000 som er ventet å fylle USAs enorme ambassade i Bagdad.

Ambassaden, som ligger innenfor den såkalte grønne sonen, er seks ganger større enn FNs hovedkvarter i New York og vil ha et eget vann, strøm- og kloakksystem. Byggeprosjektet er beregnet å koste 592 millioner dollar (3,7 milliarder kroner) og er ventet å stå ferdig 1. september.