– Jeg er overrasket over at forfatterne i så liten grad har tatt kritikken som har kommet mot manglende flerkulturelle perspektiver de siste årene, sier Dagrunn Skjelbred ved Høgskolen i Vestfold.

I 2003 leverte hun sammen med kollega Bente Aamotsbakken en rapport til Utdannings- og forskningsdepartementet, med en gjennomgang av hvordan det flerkulturelle perspektivet ble ivaretatt i norske skolebøker og tilrådinger for framtidige læreverk.

– Den vestlige orienteringen Næss påpeker, har blitt kritisert lenge. Den var viktig på 1970-tallet, og har vedvart siden. Jeg trodde lærebøkene hadde tatt mer hensyn til det samfunnet vi lever i i utformingen av de nye bøkene, sier Skjelbred.

Hun mener de minoritetsspråklige elevene skal ha mulighet til å kjenne seg igjen i det samfunnet som presenteres i lærebøkene og føle at deres kultur blir verdsatt.

– Men hensynet til etnisk norske elever er også viktig. Jeg mener lærebøkene ikke utnytter muligheten til å gi dem en god ballast for å leve i et flerkulturelt samfunn godt nok, sier Skjelbred.

I Midgard ser Skjelbred lite av det hun hadde forventet å i et nytt læreverk. Ut fra innhold og presentasjon mener hun boka like gjerne kunne vært gitt ut på 1980-tallet. At boka har fått strålende kritikker i VG og Aftenposten, mener forskeren sier mer om anmelderkorpset enn om boka.

– Det virker som om de mangler bevissthet om hvor viktig det er både for elever med minoritetsbakgrunn og for etnisk norske elever at de møter det flerkulturelle samfunnet de faktisk lever i i læremidlene.

Alle de fire forfatterne av boka har etnisk norsk bakgrunn. Det mener Skjelbred er et gjennomgående problem i utformingen av norske læremidler.

– Det er mye kompetanse i innvandrerbefolkningen som kunne vært hentet inn for å utvide perspektivene, sier hun.