«Det er mye å lære av å studere bilder nøye» står det i innledningen til samfunnsfaglæreboka Midgard, en del av Aschehougs storsatsing til Kunnskapsløftet som ble innført i norske skoler fra høsten 2006. Midgard er skrevet for barn i femte klasse, og har fått strålende omtale: terningkast fem i både Aftenposten og VG.

Likevel er nettopp bildene noe av det politiker Ragnar Næss reagerer på. Næss, som er medlem av etnisk likestillingsgruppe i Oslo SV, har tatt for seg boka fordi datteren bruker den på skolen. Han ville se om det flerkulturelle perspektivet ble ivaretatt. Han ble sjokkert over det han fant.

Europa i sentrum

Det første som møtte ham var bokas historiske del. Der presenteres de gamle kulturene i Mesopotamia, rundt Nilen, antikkens Hellas og Romerriket.

– Hvorfor ikke Indusdalen, Kina, Mayaene og Aztekerne? spør Næss.

Han mener det er uheldig å kutte ut sivilisasjoner i andre deler av verden i barnas første møte med verdenshistorien. Næss mener dessuten at den andre delen av boka, som tar for seg det norske samfunnet i dag, bruker bilder og illustrasjoner på en svært uheldig måte.

– Bildene viser nesten bare lyshårede mennesker med lys hud og blå øyne, påpeker han.

I den grad mennesker med annen etnisk bakgrunn enn den norske er framstilt, mener Næss det er for syns skyld, uten reell vilje til å representere mangfold. Han trekker fram et bilde av Ahmed Khan, som driver butikk i Oslo. «Der selger han blant annet halal-kjøtt. Det er kjøtt som er slaktet på den måten Koranen har bestemt. Koranen er muslimenes hellige bok,» står det i bildeteksten.

– Koranen har fint lite med en kjøpmann å gjøre. Her blir det altfor etnisk, mener SV-eren.

Gal framstilling

Næss har telt bildene i boka og kategorisert dem. I delen om Norge i dag avbildes 87 mennesker, bare seks personer som ikke er etnisk norske.

– Dette må ses som symbolsk, sier han.

Næss frykter at boka framstiller minoriteter og innvandrere som unntak, mens lyst hår og blå øyne er normen.

– Boka tar ikke hensyn til barnas bakgrunn. Det enkelte barnet skal danne utgangspunktet, og det har norsk skole et stort problem med i dag, sier han.

Han mener bildet av Norge som presenteres i boka er en subtil måte å opprettholde skillet mellom et etnisk norsk «oss» og «de andre», og at det kan være aktuelt å be om revisjon av lærebøkene, bare et halvår etter at de ble utgitt.

Uenig

Forlagssjef i Aschehougs grunnskoleavdeling, Bjørn Gunnar Saltnes, er uenig i kritikken fra Næss. Han mener bildet av Khan som driver butikk med halal-kjøtt kritiseres på feil grunnlag.

– Temaet for den delen av boka er regler og skikker. Forskjellen mellom halal-kjøtt og annet kjøtt er en reell forskjell, sier han.

Saltnes er heller ikke enig i at bildene nærmest utelukkende viser lysluggete mennesker.

– At Næss mener vi ikke er gode nok, får vi ta med oss. Dette er interessante problemstillinger som vi tar alvorlig og forsøker å finne gode løsninger på, sier han.

For noe av det han og forfatterne har vært opptatt av, er balansegangen mellom å vise fram det flerkulturelle og å skape et inntrykk av annerledeshet.

– Det virker ikke som om Næss erkjenner mekanismene i dannelsen av kategorier som «vi» og «dere». Det er en hårfin grense mellom å stimulere til integrering og å virke splittende, sier han.

Saltnes mener Midgard ivaretar det flerkulturelle, men at det – som andre perspektiver som må ivaretas – er et spørsmål om mengde.

– Vi har en aktiv debatt om det flerkulturelle både med tanke på å gjøre bøkene språklig tilgjengelig og for å få til inkludering der det er naturlig, sier han.

I gjennomgangen av de norske landsdelene lar de Hung representere Trøndelag. Hungs foreldre er fra Vietnam, og faren jobber på NTNU i Trondheim.

– Vi jobber med å finne ut hvordan vi kan få presentert det flerkulturelle som en integrert del av majoritetsnorge, uten at annerledesheten blir framhevet, sier han.