– Økonomisk lever vi på den grønne gren, sier forskningssjef i Statistisk Sentralbyrå, Ådne Cappelen, til Klassekampen.

– Det er nesten så en må gni seg i øynene. Men alt handler ikke om børs og konjunkturer – snømangelen er alvorlig, mener han.

– Skal man bygge hus i strandsonen, må man huske at vannstanden kan øke betraktelig de neste årene. Verre er det at de klimaendringene vi nå er vitne til, vil medføre store folkevandringer, og vi er nødt til å begynne å tenke på hvordan vi skal håndtere en situasjon hvor hundretusener av klimaflyktninger banker på døra vår fordi deres livsgrunnlag er borte.

Cappelen får støtte av Knut Alfsen, som er forskningssjef i Gruppen for Petroleum og miljøøkonomi, også ved Statistisk Sentralbyrå i Oslo. Han mener vi er i en paradoksal situasjon.

Verst for de fattige

– Nå vet vi faktisk hva utslipp av klimagasser fører med seg. Vi vet hvilke konsekvenser det har, og vi vet hva som skal til for å gjøre noe med det. I tillegg er vi rike nok til å foreta viktige grep, men dessverre klarer vi ikke å se de store samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene klimaendringene skaper.

Som sin kollega, er Alfsen mest bekymret for de fattigste landene.

– Norge er på mange måter et robust land. For det første er vi rike, slik at vi kan takle enkelte store utfordringer. For det andre er vi vant til dårlig vær, så effekten i Norge vil isolert sett bli moderat. Den store trusselen ligger i den sosiale uroen som vil oppstå i de fattige landene. Slik det er nå, dømmer rike lands utslipp fattige land til fortsatt fattigdom. Det er ikke bærekraftig i det lange løp, og vi vil oppleve et massivt immigrasjonspress med mindre vi klarer å gjennomføre tiltak for å begrense utslippene til et minimum.

– Hvor kan vi finne løsninger?

– Jeg mener den eneste brukbare løsningen finnes i massiv investering, utvikling og implementering av klimavennlig teknologi. Det viktigste vi kan gjøre her i Norge, er å finne en nisje hvor vi kan bidra, og jeg tror denne nisjen kan ligge i rensing og lagring av CO2. Derfor hilser jeg velkommen regjeringens satsing på dette.

Teknologiutvikling

– Men samtidig ser det ut til at det private forbruket vil øke ytterligere neste år. Dette kan da nødig være bra for klimaet?

– Økt forbruk er ikke klimavennlig. Samtidig er jeg opptatt av at vi er nødt til å se nærmere på problemets skala. For å komme klimaendringene til livs, må vi redusere utslippene våre med to tredeler. Da er jeg redd at det ikke er nok at enkeltpersoner reduserer bilbruken, og derfor mener jeg også at det er desto viktigere med teknologiutvikling.

I Klassekampen i går uttalte Eivind Stø, som er forskningssjef ved Statens institutt for forbruksforskning, at folks holdninger til miljøet går i riktig retning, men at de store politiske grepene ikke er på plass. Dette er en analyse Alfsen slutter seg til.

– Vi som har jobbet med dette i noen tiår, tenderer til å være pessimistiske. Om noen år vil vi kanskje se at Stern-rapporten eller Al Gores film hadde positive effekter, men foreløpig er det ingen endring å observere, uttaler han.

Mangelen på tiltak forklarer han med den erfaringen mange småbarnsforeldre gjør seg når de møter opp til dugnad i barnehagen:

– Det er ikke noe gøy når det er noen få som møter opp, mens flertallet sniker seg unna. Da blir man demotivert. Og dette er situasjonen per i dag, globalt sett. Det som er ille, er at jo lenger vi venter med å få på plass de mest effektive tiltakene, jo dyrere blir de å sette i kraft: Når du skal bygge bolig, er det ikke i utgangspunktet så mye dyrere å sette opp et miljøvennlig bygg. Derimot blir det fort veldig dyrt å bygge om igjen huset etter en stund.