I Oslo er årets desembermåned seks grader varmere enn vanlig, viser tall fra Meteorologisk institutt. Middeltemperaturen for desember har ligget over gjennomsnittet hele ti ganger i løpet av de siste 15 årene.

– Globale og regionale trender viser at hastigheten i oppvarmingen øker. Da er det typisk at vi også ser flere og flere rekorder, sier Pål Prestrud, direktør for Cicero senter for klimaforskning – en uavhengig forskningsstiftelse tilknyttet Universitetet i Oslo – til Klassekampen.

Han påpeker at man ikke kan trekke noen konklusjoner ut fra én enkelt måned, men mener dagens tall fra Meteorologisk institutt likevel føyer seg inn i et globalt mønster.

– Kan en slik vinter vi ser nå i år bli normalen i framtida?

– Ja, dette er normalen slik modellene våre forutsier. Vi vil få mildere vintre med mer nedbør. Av og til vil vi likevel få kalde vintre, slik vi for eksempel hadde i fjor. Men at rekordene slås så mye og ofte, er typisk for klimaendringer. Vi ligger langt utenfor naturlig variasjon. Dette ser vi i hele verden.

Prestrud trekker fram hetebølgen i Europa i 2003 som et annet eksempel på ekstremværet vi vil se mer til i årene som kommer.

– Overdriver ikke

2. juledag lå det an til at middeltemperaturen for desember på Blindern skulle bli rekordhøye 3,0 grader celcius, mot normalt -3,1. Sist gang man var i nærheten av slike temperaturer, var i 1972 – da var det 1,9 grader som var gjennomsnittet for årets siste måned. I år 2000 hadde man 1,2 grader.

Knut Iden ved klimaseksjonen på Meteorologisk institutt sier til Klassekampen at tallene for Norge som helhet fortsatt ikke er klare, og at disse vil bli lagt frem først i begynnelsen av januar. Indikasjonene er likevel mer eller mindre entydige: Så langt i desember er gjennomsnittstemperaturen for Sola 7,5 grader, og i Bergen er den på 6,7 grader.

– I Bergen må man tilbake til 1930-tallet for å finne et like høyt gjennomsnitt, sier Iden.

Gjennomsnittstemperaturene sammenlignes alltid med snittet for den aktuelle perioden, som måles over 30 år. Nå er det perioden fra 1961 til 1990 som legger grunnlag for sammenligningene, og Iden sier at dette er en noe spesiell periode.

– På 1960-tallet hadde vi flere relativt kalde år, med temperaturer under gjennomsnittet for århundret for øvrig. Det samme er tilfelle for slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet.

– Kan dette bety at vi rett og slett overdriver temperaturøkningen, fordi sammenligningstemperaturene er så lave?

– Det vi kan konstatere, er at vi de siste årene har registrert en overhyppighet av temperaturer over normalen, og dette er en positiv indikasjon på at vi har reelle og varige klimaendringer. Tallene fra Norge skriver seg inn i en global tendens.

Endres først i nord

I februar 2007 vil FNs klimapanel, IPCC, legge frem en ny rapport. Det er ventet at denne nok en gang vil fastslå at temperaturøkningen vi nå er vitne til, er reell, og at disse endringene kommer som en direkte konsekvens av menneskelig aktivitet.

Pål Prestrud sier at det er her på den nordlige halvkulen man vil merke klimaendringene først.

– Dette har flere årsaker, men hovedgrunnen er at når snø og is smelter, vil det absorberes mer solenergi i jordoverflaten. Så lenge solstrålene treffer snøen og isen, blir 80–90 prosent av energien sendt direkte tilbake til sola. Men når havet er åpent, blir bare 10–20 prosent sendt tilbake. Dette påskynder oppvarmingen av jordoverflaten ytterligere, sier klimaforskeren.

– Gjennomsnittet som danner grunnlaget for sammenligningene, er basert på målinger i perioden 1961–1990. På begynnelsen av 1960-tallet hadde vi en nokså kald periode. Gjør ikke dette tallene vi sammenligner dagens temperaturer med unormalt lave?

– Dette er argumentet som blir fremsatt av klimaskeptikerne. Det er riktig at vi hadde en kjøleperiode på 1950- og 1960-tallet, og at den menneskeskapte globale oppvarmingen skjedde gjennom to perioder i det forrige århundre. Dette er komplisert, men en av flere grunner kan være at det var økt solaktivitet som var grunnen til den varme perioden på 1930-tallet. Samtidig som solens aktivitet gikk ned på 1950-tallet, flatet temperaturen ut. Solens aktivitet er den samme i dag som da, men uavhengig av dette har temperaturen på jorda steget.