Styrkene til De islamske domstolenes råd (ICC) er på full retrett, opplyser øyenvitner i Jowhar til Reuters. I forrige uke angrep de islamistiske styrkene regjeringshærens stillinger i utkanten av Baidoa, den eneste byen på interimsregjeringens hender. Islamistene ble bombet tilbake av etiopiske fly, og i går rykket etiopiske stridsvogner og regjeringssoldater inn i Jowhar, en by 90 kilometer nord for hovedstaden Mogadishu på hovedveien til Belet Huen ved grensa til Etiopia.

Islamistmilitsen skal ifølge Reuters ha forlatt Balad, siste stopp mellom Jowhar og Mogadishu. ICC-lederen sjeik Sharif Ahmed har gitt ordre til styrkene om å samle seg for å forsvare Mogadishu. Ifølge interimregjeringens talsmann, Abdirahman Dinari, er det ingen planer om å forsere framrykkingen mot hovedstaden.

Dramatisk vending

Krigsbildet har snudd seg dramatisk i løpet av én uke, sannsynlig på grunn av et massivt etiopisk innrykk, trolig i samråd med USA som har gitt full politisk støtte til Etiopia. Etiopia har satt inn MiG-jagere og erfarne soldater mot islamistene som verken har fly eller tyngre antiluftskyts.

Tapene er høye på hver side, ifølge rapportene. Etiopias statsminister Meles Zenawi hevder at hans styrker har drept over tusen islamister og såret ytterligere tre tusen. Islamistene hevder å ha drept hundrevis av etiopiske soldater og regjeringsstyrker.

Uklare fronter

Islamistenes retrett kan være et forsøk på å lokke de etiopiske styrkene lenger inn i Somalia for å strekke forsyningslinjene. Islamistene sitter fortsatt på områdene i sør og det meste av hele fra Kismayo mot grensa til Kenya.

Vel to millioner er pakket sammen i Mogadishu. Hjelpeorganisasjonene har sendt ut varsel om at folk lett kan bli ofre for kryssild, og flyktninger må krysse uoversiktelige frontlinjer. Organisasjonene har fra før vansker med å få fram hjelpeforsendelsene.

Et angrep på Mogadishu vil bli blodig eller utløse nye kamper og hevntokter mellom væpnede grupper og klaner i byen. Det holdt interimregjeringen ute av hovedstaden før islamistene overtok byen helt i juni.

Å gjenerobre områdene i sør vil kreve flere etiopiske soldater eller at folk i byene gjør opprør mot De islamske domstolenes råd. Bildet er nå langt vanskeligere fordi deler av krigsherrenes militser har sluttet seg til ICC-hæren.

Sprengstoff

– En felles somalisk-etiopisk styrke har knekt ryggen på de internasjonale terroriststyrkene, utbasunerte Zenawi tirsdag. Etiopias militære nærvær er imidlertid sprengstoff, både blant somaliere og internasjonalt.

Det rokker ved interimregjeringens legitimitet på samme vis som da CIA allierte seg med krigsherrer i Mogadishu for å stagge islamistene, bak ryggen på den interimregjeringen som krigsherrene selv satt i. Avsløringene av CIA-alliansen utløste i februar kampene om hovedstaden som ICC gikk seirende ut av.

Ny FN-runde

USA har gjennom sin Joint Task Force i Djibouti gitt Etiopia underhånden støtte, og tirsdag rykket UD i Washington ut med gi Addis Abeba ryggdekking. Forsvarsminister Donald Rumsfeld ga offensielt sin tilslutning til planen om å opprette en egen Afrika-kommando før han gikk av, i likhet med forsvarssjef general Peter Pace, mye på grunn av utviklingen i Somalia og på Afrikas horn.

Islamistene har forlangt de etiopiske styrkene ut og har erklært jihad mot Etiopia. FN har imidlertid «akseptert» de etiopiske styrkene fordi de «er ikke aggressive» og fordi «etiopierne er der for å beskytte regjeringen», som FNs spesialutsenidng François Lonseny Fall uttalte til Reuters 12. desember, da islamistene sto rundt Baidoa på tre kanter og det pågikk kamper i Diinsoor.

Fall mente at de etiopiske styrkene skulle trekkes ut først når en afrikansk styrke under FN-kommando var på plass. Kampene spente bein under et planlagt meklingsmøte i regi av Den arabiske liga (som Somalia er medlem av) 20. desember.

Varsler katastrofe

I går fortsatte diskusjonen om Somalia i FNs sikkerhetsråd etter at det ikke kom til enighet tirsdag. Den arabiske representanten, Qatar, går inn for en tekst som krever etiopiske og alle utenlandske styrker ut, ikke bare alle «uautoriserte styrker» som gjør at Etiopia går klar fordi de er invitert av overgangsregjeringen.

Det hindrer en løsning med ICC, mener Qatar og Den arabiske liga, som anser at forusetningene har endret seg siden overgangsregjeringen ble opprettet i Kenya for to år siden. Det er ikke mulig å komme utenom ICC, og interimregjeringen har vist seg meget svak og revet av interne motsetninger.

– Om det ikke oppnås en politisk løsning, vil resultatet bli en katastrofe for Somalias hardt prøvede befolkning, advarer Fall.

Regional krig?

Frykten er dessuten påtakelig for at det kan gå mot en regional krig. Det blir åpent spekulert i om Eritrea vil se sitt snitt til å gjenerobre grenseområder fra Etiopia, selv om krigsfaren umiddelbart synes fortsatt å være mer på det retoriske planet.

Zenawi uttalte derimot tirsdag:

– Vi har allerede fullført halvparten av vårt oppdrag, og så snart vi er ferdige med den siste halvdelen, vil våre styrker forlate Somalia.

Det kan være klarert med Washington – og setter ingen tidsramme.

– Vi er rede til å starte en langvarig krig med Etiopia, svarer sjeikh Sharif Ahmed, leder for ICCs eksekutivkomité.