– Jeg ble spurt en gang hvor mange fiender vi sto overfor i Afghanistan. Jeg svarte at tallet var uendelig, sier Jorrit Kamminga i den europeiske tenketanken Senlis Council til Klassekampen.

Senlis la nylig fram en rapport om det de anser som Natos feilslåtte strategi i Afghanistan, basert på opplysninger samlet av deres feltkontorer i landet. Organisasjonen mener at Nato, i stedet for å vinne afghanernes «hjerter og sinn», driver lokalbefolkningen i armene på Taliban og andre opprørere. Derfor kan alliansen vente seg en ny våroffensiv fra Taliban om politikken ikke endres, mener Senlis.

– Slik det er nå kan Taliban bare gå rett inn flyktningleirene, der det finnes tusenvis av unge menn som ikke har noe liv, gi dem cash og en Kalashnikov. Dermed har de en liten hær, sier Kamminga.

Ny operasjon

Vintermånedene brukes tradisjonelt til omgruppering og opprustning av afghanske krigere. I år ser etterdønningene av Talibans våroffensiv og Natos operasjoner i høst ut til å fortsette inn i vinteren. Forrige helg lanserte Nato Operasjon Baaz Tsuka, ifølge alliansen selv for å konsolidere seirene fra Operasjon Medusa i det sørlige Afghanistan i høst.

– Nato hevder å ha drept mellom 1000 og 1500 Taliban-soldater i Operasjon Medusa. Men disse menneskene er ikke Taliban. 80 prosent av disse er unge afghanske menn som ikke har andre valg enn å slutte seg til Taliban, mener han.

– Nå fortsetter vi å bombe afghanere. Operasjon Baaz Tsuka vil skape flere flyktninger, og flere hus vil bli bombet. Noen ganger vil ofrene være Taliban, andre ganger fattige afghanere som har sluttet seg til Taliban, og i mange tilfeller vil det være uskyldige sivile.

Et av målene med Operasjon Baaz Tsuka er å hindre at Taliban skal omgruppere over vinteren og lansere en ny våroffensiv. Kamminga mener derimot at bombekampanjene bare bidrar til en ond sirkel med økt fattigdom, økt misnøye og økt skepsis til det internasjonale oppdraget i Afghanistan.

Og, ikke minst, mer opprør.

– Vil Nato lykkes? Jeg tror ikke det. Man oppnår ikke målet ved å bombe tusen Taliban-soldater. Det vil garantert komme en ny våroffensiv dersom politikken ikke endres, sier han.

Ingen strategi

Kamminga anser det som Natos største problem at de ikke har oversikt over afghanernes mest grunnleggende behov og ønsker. Dermed kan de heller ikke vinne lokalbefolkningen over fra Talibans stadig økte innflytelse og kontroll.

– Vi har ett råd: La oss i det minste bare se på levekårene for lokale afghanere, og finne ut hvordan vi kan skape umiddelbare forbedringer. Begynn nå, begynn i dag. Hvis vi kommer til neste vår og forholdene er forverret, vil vi se at Taliban blir sterkere og sterkere. De vil ha styrket sin psykologiske kontroll i sør, sier Kamminga.

Han forklarer at Taliban har et velutviklet propagandaapparat, og understreker at Nato gjør rekrutteringen svært lett for opprørerne.

– Det er fortsatt utstrakt fattigdom, det er tørke, hele infrastrukturen er vekk og folk har ikke noe økonomisk alternativ. Flyktningleirene spretter opp over hele Sør-Afghanistan. Vi fant 80.000 internt fordrevne bare i Helmand og Kandahar, i over 20 leire. Det er mange flere vi ikke har funnet. Ikke noe av dette blir bedre av at man bomber hele stedet, påpeker Kamminga.

– Dersom disse menneskene fortsetter å være ulykkelige, fattige og sultne, vil det ikke bli noen endring. Denne vinteren vil skape et mulighetenes vindu som vi burde bruke til å gjøre ting annerledes enn vi har gjort hittil.

– Lytter ikke

Senlis-rapporten slår fast at militære kampanjer må understøttes av humanitær støtte og utviklingshjelp for at de skal ha noen varig effekt. Det skjer ikke i Afghanistan i dag, mener organisasjonen.

– Man må sørge for å koble militære operasjoner til humanitære mål man har satt seg, som å dekke folks grunnleggende behov: Mat, husly og vann. Dette blir ikke gjort i tilstrekkelig grad i Afghanistan i dag, sier Kamminga.

– Historien har vist at det er vanskelig å vinne lokalbefolkningens hjerter og sinn. Men hvis man virkelig lytter til dem om deres grunnleggende behov og ønsker, kan det vise seg å være lettere enn man tror. Det vi gjør nå er akkurat det motsatte.